- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoförsta bandet. Ny följd. Sjuttonde bandet. 1905 /
131

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Larsen: Barn.

131

Også i gårdnavne ser man ofte overleveringen brudt.
Som eksempler der særlig vedkommer dette emne, skal jeg
nævne 1) *LjQmy gen. *Ljarnar, egtl. elvenamn, nu (som
gård-navn) Ljan, udt. Jan 4); av dette kommer (smlgn. Norske
gårdnavne II s. 119) i skrift fra 1311, avskrevet 1420,
Liarnabru; i biskop Eysteins jordebog benævnes gården Lioon
og Liodn — 2) Gprn som gårdnavn på 4 steder omkring
Kristianiaijorden, nu udt. Gon (smlgn. N. G. I s. 340, II s.
15); én av gårdene omtales i biskop Eysteins jordebog som
Gorn, bagefter med en senere hånd Goon, en anden, med
kompromisform, Goorn. Appellativet nævnes i
dialektordbö-gerne kun fra N. Bergenhus, med åben vokal, og fra
Telemarken som flertalsord i formen ganir.

Som resultat av denne sammenstilling av nutidens
dialektformer med de gangbare tidsbestemmelser mener jeg
altså at kunne opstille:

1. Under forövrigt ukjendte betingelser, men i
rodstavelser udelukkende efter dybere bagtungevokaler er r foran
n i visse ord gåt over til & i norsk talesprog, på Østlandet
för á blev til A og för rn assimileredes til nn, og samtidig
er foregående vokal bleven forlænget.

2. Medens dette, særlig i ordet barn, er den eneste
udtale der er direkte fortsat til nutiden i talesproget, har
literaturen altid bevaret r\ kun i navne glipper traditionen ofte
fra henved 1400.

3. Av dette forhold må man uddrage den almensats,
at den middelalderlige literatur först sent og ujævnt gjengav
de forandringer som talesproget var gjenstand for, allersenest
sådanne som man var sig vel bevidst.

’) At ordets á nu udtales a, er en sporadisk indtrædende virkning av
foreg&ende j) smlgn. ljå >jä (Joh. Storm).

Amund B. Larsen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1905/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free