- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoförsta bandet. Ny följd. Sjuttonde bandet. 1905 /
158

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

158

Bugge: Foraiiskudt s-.

navia har Codanovia. Jeg vover vistnok ikke at holde denne
sidste Form for en rigtig Form, som middelbart grunder sig
paa Qermaners Udtale. Men det synes dog naturligt at sðge
en Forbindelse mellem Navnet Scadinavia og Navnet paa
den Havbugt, ved hvilken Landet ligger. Dette synes saa
meget rimeligere, som det sidste Led i Scadin-avia, der
betyder "Land ved Vandet", gjör det sandsynligt, at Landet
först har faaet Navn af Mænd, som jævnlig færdedes paa
Soen.

Sammensatte Navne, hvis andet Led er oldn. øy i den
indskrænkede Betydning "0", har som förste Led oftere
Navnet paa den Fjord, i hvilken Øen ligger. Saaledes heder f.
Eks. en 0 i Fjorden Sörsalten i Kolvereid Saltöen (Norske
Gaardnavne XV S. 21).

Herefter formoder jeg, at Scadinavia etymologisk skal
opfattes som s-Kadin-awi, d. e. det vandomflydte Land ved
*Köda (Codanus sinus).

I Scadinavia er da det lange ø, af indogerm. a, som
jeg har antaget i *Kðda (sinus Codanus), lettet til kort a.
Dette maa have sin Grund deri, at förste Stavelses Vokal i
Scadinavia var svagere betonet end i *Köda paa den Tid,
da de germanske Sprog havde bevægelig Betoning. Det er
et i nyere Tid oftere behandlet Fænomen (som har efterladt
sig mange Spor i de historiske Sprog), at de germanske Sprog
engang har havt bevægelig Betoning i Lighed med Græsk
og Oldindisk, og at Reglerne for sammensatte Ords Betoning
{ hin Tid var ikke lidet skiftende efter de forskjellige
logiske Forhold. Vi tör derfor tro, at Hovedtonen i hin Tid
ikke hvilede paa förste Stavelse i Navnet Scadinavia; jfr. f.
Eks. gr. IleXoTtámnfioQ.

Det er vel kjendt, at mange germanske Nomina, som
indbyrdes er beslægtede, viser Aflydsforholdet mellem a og ø;
f. Eks. oldn. nót til net, af Stamme *natja-y o. s. v.

Det syntaktiske Forhold, som jeg forudsætter for den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1905/0166.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free