- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugosjunde Bandet. Ny följd. Tjugotredje Bandet. 1911 /
23

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sverdrup: 4igr, -liga, 4a. 23
har som endnu baade betydningen ”som horer til, indtræffer om
sommeren, vaaren, vinteren” og ”som er eiendommelig for, kjende-
tegner sommeren, vaaren, vinteren”; noget *haustligr er ikke paavist.
tidligr, timelig, til tiet, f. tid, time.
gldligr, timelig, jordisk, til gid, f. tid, tidsalder, menneske-
slegt.
I nogle faa tilfælder synes betydningen at være fo rsy n e t
m ed, den betydning, som særlig tilkommer adjektiverne paa -óttr;
men nogen produktiv gruppe saadanne adjektiver paa 4igr kan
ikke opstilles:
féligr, kun i forb. med en negtelse: eTchi féligr, i ussel for-
fatning, egenti. ”ikke forsynet med gods, penge”, til fé , n. gods,
penge.
fjalligr, opfyldt av fjelde, bjergig, til fjall, n. fjeld (mon
suff. -igrl).
hafnligr, forsynet med havn (se Eg. kap. 23), til hgfn, f. havn.
hamsligr, av godt utseende, vel egenti. "forsynet med et
smukt ydre", til hams, n. skal, hylster.
hreistrligr, skjældækket, til hreistr, n. skjæl.
Som man vil se, er det et temmelig broget og mangfoldig
billede disse substantivavledninger frembyder. Suffikset har en saa
almindelig og uindskrænket evne til at överföre substantiver til
adjektivkategorien, at det er vanskelig indenfor den hele type at
opstille tydelige og skarpt avgrænsede betydningsgrupper. Jeg
tror dog at ha paavist, at mange av disse adjektiver saavel paa
grund av grundordenes ensartethet som efter sin betydning associe-
rer sig med hinanden i den sproglige bevidsthet til sammenhæn-
gende grupper, inden hvilke suffikset optræder med större eller
mindre produktivitet. Produktive grupper danner saaledes adjek-
tiverne til betegnelser for levende væsener (lo), stofadjektiverne
(2o), adjektiver som uttrykker tilböielighet (5o a), de med verbal-
adjektivisk betydning (5o b); hvad angaar de under 6o nævnte
adjektiver, saa viser de jo en stor produktivitet, men hænger som
gruppe betragtet temmelig löst sammen paa grund av suffiksets
generelle betydning; ogsaa ved de under 4o nævnte adjektiver
spiller suffikset en saadan generel rolle, men paa grund av grund-
ordenes ensartethet fremtræder dog disse som en tydelig gruppe
for sig med ”moralsk" betydning og med en betragtelig produk-
tivitet. Uproduktive er derimot dannelserne med bahuvrîbi-betyd-
ning til tingsord (2o) og til abstrakter (Bo). Men paa den anden
side er det ogsaa klart, at ved et suffiks med en saa omfattende
og om sig gripende karakter som suffikset 4igr kan disse grupper
ikke staa skarpt adskilte, men maa faa temmelig flydende grænser.
Hyppig hörer derfor adjektivet efter sin betydning til mere end
én gruppe. Saaledes finder vi ved gruppe lo ikke blot bahuvrîhi-
betydningen, men i stor utstrækning ogsaa betydningen "hörende
til”. Ved de under 3o nævnte adjektiver har jeg allerede pekt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1911/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free