- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugosjunde Bandet. Ny följd. Tjugotredje Bandet. 1911 /
31

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sverdrup: -ligr, -liga, -la. 31
(Flat. II, 14010). — Hæg hvila (Fm. XI, 2902°); men ogsaa: let
gera honum hægliga sæng (Bari. 921). — Ljótar hugrenningar (Leif.
457); men ogsaa: Ijótlig lostagirnd (Alex. 8719). — Nakvcem svpr
(Kgs. 946); men ogsaa: Sem konungrinn heyrir nakvæmlig ord
(Post. 508). — Bçng girnd (Heilag. 141); men ogsaa: rangligt ágirnd-
arkapp (Anecd. 7). — Konungrinn vard allreidr, er hann heyrdi
þetta sagt, ok skorti þar eigi ord storlig (Flat. II, 5032); men
ogsaa: hafa þeir svarat oss hégat til med stuttum ok stårum ordum.
(D. N. II, 97).
Disse eksempler viser tydelig, at suffikset er sunket ned til
at være kun en prydende tilvækst til grundadjektivet uten nogen
selvstændig betydning. Denne anvendelse av suffikset forekommer
saavel i de vestgerm. dialekter som i de övrige nord. dialekter,
men neppe saa hyppig som i gn. Suffikset kan da ha tjent til at
gi eb adjektiv, som ved bruk er blit slitt og avlægs, fornyet livs-
kraft. Det er ogsaa. at merke, at det avledede adj. ofte er iden-
tisk med grundadjektivet kun i en enkelt av dettes betydninger,
og det er vel derfor mulig, at anvendelsen av adjektivet paa -ligr
skyldes et behov for at gi denne enkelte betydning en særskilt
form. Særlig synes denne betydningslöse bruk av suffikset at
höre hjemme i den lærdere stil, hvor man vel har fundet, at det
længere avledede adjektiv har tat sig bedre ut en det kortere
grundadjektiv; her har da denne bruk været en ren mode, som
ikke altid vidner om god stilistisk smak. Eksempler:
afleitligr (og -liga), utækkelig, til og = afleitr.
ågætligr (og -liga), fortrinlig, udmerket, til og —dgætr.
åmåtligr, rædsom; overordentlig, til og *
=
>ámátr.
andærligr (poet.), stridig, til og = andærr.
audgætligr, let at faa, ringe, til og = audgætr.
audmjukligr (og -liga), ydmyk, til og = audmjúkr.
auctsæligr (og -liga), let at se, tydelig, til og = audsær.
audveldligr (og -liga), let, som ikke koster möie, til og«=
audveldr-, allaudveldligr (og -liga).
audpreifiigr, let at faa, letvint, til og —*audpreifr.
beiskligr {og -liga), bitter, smertende, til og — bcishr.
bcrligr (og -liga), aabenbar, tydelig, til og = berr.
bernskligr eller bernsligr (og -liga), barnlig, barnagtig, til
og = bernslcr; tibemsMigr (og -liga).
bitrligr, skarp, hvas, bitende, til og —bitr.
bjariligr, klar, straalende (poet. og sent), til og = bjartr.
brddligr (og -liga), hastig, pludselig, til og *= bråctr; allbråd-
liga, ofbrdåliga, i overilelse.
breyshligr, skröbelig, til og = breyshr.
brjóst/astligr (og -liga), standhaftig til og =»brjóstfastr.
brugctligr, foranderlig, forgjængelig, til og —*brugdr, sml.
gsv. helbrughdher, ”frisk, helbregda” (Söderwall).
brýnligr, iöinefaldende, tydelig, til og =*brynn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1911/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free