- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugosjunde Bandet. Ny följd. Tjugotredje Bandet. 1911 /
41

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sverdrup: -ligr, -liga, -la. 41
4íkr at ha hævdet sig godt. Derimot er der jo en mulighet for,
at for datidens sproglige bevidsthet stod suffikset -ligr som oprin-
delig identisk med adj. Ukr — at identificere -ligr med subst. lik
maatte jo ligge temmelig fjernt —, og dette kan da videre ha
fört til, at man begyndte at sætte grundordet i genitiv ved sub-
stantiv- og adjektivavledningerne paa -ligr, likesom i sammensæt-
ninger raed et adjektiv som sidste led.
Imidlertid foretrækker jeg dog — eller lægger ialfald mere
vægt paa andre forklaringsmaater. Som nævnt tilhorer dannelserne
paa -ligr med genitivisk grundord et forholdsvis sent sprogtrin.
De er sikkert senere end adjektiverne paa -samligry som allerede
forekommer i Eddadigtene, saaledes undrsamligr i Vsp. str. 61 og
nytsamligr i Håv. str. 153. Jeg tror, at anvendelsen av genitivisk
grundord i avledninger paa -ligr for en stor del skyldes paavirk-
ning fra adjektiverne paa -samligr. Adjektiverne paa -samr, -sam-
ligr og -ligr staar hinanden meget nær saavel i dannelse som i
betydning. Man finder ikke sjeldent adjektiver med disse tre suf-
fikser, som har samme grundord og samme eller nær besiegtet
betydning; sml. saaledes:
angrligr, sörgelig — angrsamligr, som volder sorg «= angrsamr.
— friåligr, fredelig =frictsamligr ^ fr id samr. — hjalpligr, hjælpende
—hjalpsamligr => *hjalpsamr. — hljódliga, stilfærdig = hljódsamliga
— hljoäsamr, stilfærdig. — hófligr, maadeholden, passende «
=
*hof-
samligr = hófsamr. — liftligr, som man har hjælp av —liåsamligr
= liotsamr. — lofiigr, rosende, rosværdig = lofsamligr —*lofsamr. —
svikligr, forrædersk —sviksamligr — sviksamr3 etc., etc.
Ofte finder vi ved siden av adjektivet paa -ligr kun et
adjektiv paa -samligr uten noget tilsvarende paa -samr, idet -sam-
ligr optræder som et selvstændig suffiks; f. e.:
falsligr} bedragersk = falssamligr. — glysligr, glimrende =
glyssamligr. — glæpligr, forbrydersk == glæpsamligr. — klókligr,
klöktig = klóksamligr. — uggligr, som maa befrygtes = uggsam-
ligr, etc.
Dette viser jo tydelig, hvilken nöie forbindelse der bestod
mellem -ligr og -samligr; de synes at gaa helt i hverandre. Da
nu videre adjektiverne paa -samr meget almindelig dannedes med
grundordet i genitiv (sml. fylgjusamr, glutranarsamr, vafasamr,
vandasamr, orctasamr, giptusamr, håskasamr, etc., etc.), saa kom
ogsaa de med -ligr videredannede adjektiver paa -samligr til at
faa grundordet i genitiv, ja -samligr synes ogsaa her snart at op-
træde som selvstændig suffiks. Og i kraft av den nære forbindelse
som allerede bestod mellem -ligr og -samligr, fik man snart ganske
naturlig ogsaa her sideformer paa -ligr, som derved fik genitivisk
grundord likesom de tilsvarende paa -samligr. Likesom man altsaa
ved siden av glyssamligr hadde glysligr, ved siden av lofsamligr
hadde lofligr, etc., saa fik man ogsaa ved siden av giptusamligr et
giptuligr, ved siden av håskasamligr et håskaligr. Av saadanne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1911/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free