- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugosjunde Bandet. Ny följd. Tjugotredje Bandet. 1911 /
143

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sverdrup: -ligr, -liga, -la. 143
av -inligr, hvor -ligr har sluttet sig til et adj. paa -inn, som f„ e.
Jcrislinligr ;> Jcristiligr, kristelig til Jeristinn, kristen, leiåinligr >•
leictiligr, avskylig, til leiäinn, ubehagelig, etc. Disse dannelser tror
jeg dog av flere grunde maa være ganske faa. Hertil skal jeg
senere komme tilbake, naar de andre nominalavledninger paa -iligr
er behandlet. For det andet er enkelte adj. paa -iligr opstaat,
hvor -ligr har sluttet sig til substantiver og adjektiver paa -ill,
som f. e. engiligr, englelig, til engill, m. engel, heimiligr, av hjem-
let beskaffenhet, til heimill, hjemlet (om U > 1 se p. 7). Det er
klart at ingen av disse dannelsesmaater spiller nogen synderlig
rolle for typens utvikling til produktivt dannelsesprincip. De har
kun betydning, for saa vidt som de ad nye veie gir bidrag til en
allerede levende type.
Jeg skal nu söke at ordne de enkelte avledninger efter grund-
ordenes stammedannende suffikser. Dette lar sig dog neppe helt
gjennemföre, da det ofte er flere ord, som kan være grundord for
avledningen. Talrikst er avledningerne til neutrale ya-stammer og
til adjektiviske ya-stammer.
lo T il n e u tra le y a-sta m m e r.
åræåiligr (og- liga), rimelig, sandsynlig; som kan voves; vo-
velig, farlig, til åræåi, n. angreb, anfald; dristighet til at foreta
noget vovelig (neppe til aræåinn, dristig); allárœctiliga, paa en
meget træffende maate; úárœdiligr, udristig, ufarlig.
atliæfiligr, sömmelig, hövelig, til athœfi, n. opförsel, adfærd.
brååslceytiligr, ubesindig, til brådskeyti, n. ubesindighet.
efniligr, som ser ut til at være brukbar eller duelig, til efni,
n. emne, brukbart material.
fádœmiligr, overordentlig, usædvanlig, til fádœmi, n. pi. usæd-
vanlige ting; hórdœmiligr, utugtig, til hórdœmi, n. utugt; ttdæmi-
ligr, eksempellös, makelös, til údœmi, n. hvad der er uten eksem-
pel, makelöst, overordentlig.
/ t/dif’engiligr, saa stor eller god man kan önske, til fullfengi,
n. tilstrækkelig forraad; til dette -fengi vel ogsaa
fengiligr (og -liga), fordelagtig, værdifuld (sml. dog fengr, m.
fordel, nytte); úfengiligr.
framhleypiligr, ubesindig, fremfusende, til framhleypi, n. ube-
sindigbet, fremfusende adfærd.
herßligr, som agtes ringe, ussel, fornedret, vel til et
n. usselt menneske; sml. nyn. herveleg, isl. herfa, f. hæslig men-
neske.
hlægiligr (og -liga), latterlig, fornöielig, til hlægi, n. h^ad der
fremkalder latter, fornöielig ting (sml. hlægligr, hlæligr, d. s.,
hlægja, bringe til at le); athlægiligr, latterlig.
hreysiligr, av beskaffenhet som en stenrös, hule, til hreysi, n.
stenrös, hule.
JdæMligr (og -liga), uanstændig, usommelig, til Jclæhi, n. van-
ære, noget, hvorav man har skam.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1911/0149.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free