- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoåttonde Bandet. Ny följd. Tjugofjärde Bandet. 1912 /
225

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Skulerud: Pron. kvar. 225
denne utvikling fra først av hører hjemme i de stillinger
hvor ordet hadde liten vegt. I saa fald venter man at
huærr og huarr skal findes ved siden av hverandre baade i de
gamle skrifter og i maalførene nu. Det gjør de da ogsaa
virkelig; huærr holder sig ved siden av huarr (*huçrr, h(u)orr)
gjennem hele middelnorsken; nu er det vel sat ut av dan-
sen paa det egentlige Østland og mangt andet sted i Norge;
men det finds ogsaa bygder hvor kvar og kvær staar side
om side den dag idag. Saaledes er det f. eks. paa Yoss,
ifølge Norsk Ordbok af Ivar Aasen og Hans Ross (nedenfor
eitert ”N. O.”). Der oplyses imidlertid intet om hvorvidt de
to former brukes i fleng paa samme sted — noget som og-
saa er meget litet sandsynlig. Enten brukes de vel hver
paa sin maate, eller de blir sagt i hver sine bygder.
I nynorske maalføre er ellers kvar (og k{v)or) vanligere
i pronomenet einkvar end i kvar alene, og det spørrende pro-
nomen (kven), som i almindelighet repræsenterer akkusativ-
formen av det ubestemte {kvar), har de aller fleste steder
vokalen e, æ, sjeldnere a (å).
Saaledes staar t. eks. i Øst-Telemarken ing-, eng-var,
en(g)-vor, ei(v)or, eng-ør ved siden av værr 1) (Sauherad,
Bøherad; gvær ytterst i Seljord), i Aaserall eikku v. s. av
kvær og paa Færøene onkun v. s. av hvör 2). I Fyresdal
(i Sydvest-Telemarken) staar einkvor (eikkvor) v. s. av ein-
kvænn (eikkvænn), saaledes at den førstnævnte form er (ube-
tonet) adjektiv og den sidstnævnte (betonet) substantiv: Eks.
eik(k)vor gångjce (einkvar gongen); ”du maa faa ei{n)kvænn
ti gjere dæ”; i samme bygd blir kvær, kvænn og kvor brukt
v. s. av hverandre : ”du kan setje kvær du vi”(sætte, d. e. notere,
skrive hvad du vil; betonet); ti kvænndag (til hverdags); ”
kvor
*) Ross opfører ikke formen værr i sine Norske Bygdemaal (1907 s.
11), hvor han behandler Øst-Telemarken og Numedal; derimot gvan, gvor,
hør, hårr, te hånndags] maaske anser han værr for laant fra skriftsproget.
2) Færøisk hvör kommer formodentlig direkte av huerr. Se nedenfor
s. 228. 229.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1912/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free