- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoåttonde Bandet. Ny följd. Tjugofjärde Bandet. 1912 /
233

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Skulenid: Pron. kvar. 233
De andre steder konkurrerer a ofte med ø, især i den rela-
tivt ubetonede stavelse.
De enkelte tilfælde er følgende:
1. I lydforbindelsen -wer-, -wær-, -ver-, -vær-.
Eksempler:
Hjælpeverbet verta. Gin. verda, værda, varda. Nytrøndsk
infinitiv og præsens väl (med ”tyk” V), Setesdal inf. vâr’ç, præs.
vâr’ç, Søndhordland, Røldal, Ryfylke varta. I Telemarken (og
paa Østlandet) er a ført videre til ø; saaledes i præs. konj.
tvy vorre degf tvi voli (vøre) deg! = gin. vei verdi pér! Gjen-
nemgangsstadiet præs. konj. vardi (”vardhi aldrigh botamader
sidan!”) har jeg fundet i et brev fra Oslo fra 1372 (Dipl.
Xorv. I nr. 41713). Inf. warda er anført fra 1370 i et brev
fra Akershus — GI. n. kongebrev s. 26. Smst. heter det s.
32 om tidsrummet 1400—1450: ”Warda enno her og der
jamsides med verda — i 1434 ogso wordhe”. Verta staar
ofte ubetonet.
Adverbiet éver&liga, ”evig, altid”. Overgangen synes at
finde sted samtidig med at huærr biir til huarr (*huçrr,
h(u)orr). I brev fra Skiens-syssel som jeg har undersøkt,
skrives det tidligst med e i 2den stavelse: æuerdelegæ D. X.
IY nr. 288 23 (1337); det tilsvarende adjektiv i hunkjøn er
skrevet æaerdelega D. X. XIII 23 3 (1360), æuerdelegre
D. X. IY 228 12 (1337). Senere dukker a op, eks. æfuardha-
liga D. X. I 550 15 (1395). Det tredje stadium æwordelega
har jeg fundet i et brev fra Øyer i Gudbrandsdalen fra 1442
(D. X. II 750 12-13, 20).
Smign. nynorsk ævorleg, ævordsleg, ævorskleg’e ”for al-
tid, i al evighet”. I Yalle i Setesdal heter det æverdleg,
med bevaret e. Hit fører navnordene ævordom og ævord,
hvilket sidste blir uttalt æverd i Holum i Mandalen (se ”X.
O.”). Yekslingen mellem ø og e i disse ord beror vel paa
forskjellig betoning.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1912/0241.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free