- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoåttonde Bandet. Ny följd. Tjugofjärde Bandet. 1912 /
236

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

236 Skulerud: Pron. levar.
lende lydlovmæssig forklaring (Aisl. G r.3 § 220), som falder
sammen med prof. Axel Kocks i St . ljudhist. I § 782, og
i en anmerkning sms!, uttaler han at nóttorðry dçgurftr og
çndurcfr muligens bør forklares paa samme maate. Det tror
jeg ogsaa at de bør. Men nødvendig er det ikke, da man
saa allikevel kan forklare dem uten. at anta avlydsformer.
I de forskjellige former av et navn som Anduer&a (se oven-
for) tror jeg at man sporer begge lydlover, baade den av
mig i denne artikel fremholdte og den av Noreen i § 220
skildrede.
Hjælpeverbet vera.
I Sauherad i Nedre Telemarken har hjælpeverbet vera
kløvd sig i to former — en til betonet og en til ubetonet
bruk: væra og vårå. Fra denne bygd er der ellers ingen
eksempler paa fuld utjevning mellem vokalene i ord med
e— a ifra gammelt.
I grannebygden mot nord, Heddal, er der heller ingen
utjevning i slike ord, bare tiljevning, og vest, syd og øst er
det som i Sauherad. Jeg nævner detfce uttrykkelig, for ellers
kunde man tro at væra og vårå ikke hadde grodd frem i
samme bygden, men at de hørte hjemme i grannebygder og
bare møttes i Sauherad. Men vårå biir ikke sagt andet sted
end der. I Heddal heter det vøraa\ væra sier de nok i vest,
syd og øst, men det er litet sandsynlig at denne form skulde
være laant noget sted. I N. O. og i Norske Bygdemaal
finder man vara eitert fra en række bygder som ikke har
utjevning mellem i, e i roten og a i endelsen, undt&gen netop
i dette ord.
Jeg anser det altsaa for bevist at vara og vårå (= vera)
i mange norske dialekter skyldes en samvirken av v i frem-
lyden, r i efterlyden, og ubetonet bruk, ganske som i kuærr
> Jiuarr o. s. v.
Wara (—vera) har jeg fundet D. N. IX 186142 Gjemsø
kloster ved Skien (1395), men det er kanske en ren sve-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1912/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free