- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoåttonde Bandet. Ny följd. Tjugofjärde Bandet. 1912 /
255

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Skulerud: Pron. kvar. 265
Som prof. Hægstad viser i Vestnorske Maalföre I (Chria.
Vid.-skapsselsk. Skr. 1907 nr. 1), er huerr noget nær ene-
raadende i gamle norske haandskrifter fra Nordvestlandet
(Ytre Sogn—Romsdal) for 1350. Mens huerr forekommer
mange hundrede ganger, er huarr bare fundet to ganger
utenfor sammensætninger. Det er derfor mindre rimelig at
huarr har været sagt i nogen av bygdemaalene der paa
denne tid.
I de andre strøk av Vestlandet og i Nordland — i al
fald den nordligere del av Nordland —, hvor kvær (i større
mon end paa Nordvestlandet) finds ved siden av kvar i maa-
lene nu, har forholdet i gammelnorsk tid været det samme
som paa Nordvestlandet (se Gamalnorsk Ordbok under hvarr).
Huarr maa altsaa, hvis det er laant, ha kommet vest-
over (og nordover og sydover fra Trondhjem) i middel-
norsk tid.
Hvor det gjælder Helgelandsmaalene, Romsdalen og Sønd-
møre, kan dette vel tænkes, fordi man sier kvar den dag
idag baade i Fosenmaal og Trøndemaal og i Gudbrandsdalen.
Usikrere biir det imidlertid længere syd, i Indre Sogn,
Voss, Harang og Ryfylke; for paa østsiden av Langfjeldene
har Valders og Hallingdal kor, Vest-Telemarken har kvor
og kvær, og Setesdal og Aaserall har kvær] og kor og kvor
er sandsynligvis saa gamle at de utelukker tanken paa laan
vestover av den form huarr hvorigjennem jeg mener at de
har passert.
Hvad videre det egentlige Østland angaar, da er det
sikkert nok at huarr aldrig blev til kvar der; denne lydut-
vikling var forbeholdt pronomenet vest og nord i landet.
Huærr paa Østlandet er sandsynligvis gjennem huarr tem-
melig tidlig blit til *hvçrr, horr; smign. citatene horso, horium
(begyndelsen av d. 14. hundredaar), horrcBj hor ovenfor s. 221.
Derifra kan kvar altsaa ikke ha kommet.
Som ovenfor s. 228 fremhævet, og som utførlig paavist i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1912/0263.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free