- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoåttonde Bandet. Ny följd. Tjugofjärde Bandet. 1912 /
259

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Skuleråd: Serr. 259
har gifvit ett saranord. nom. *s 1c < b u írb , gen. *skœRaRri. Dei
tvo r ’arne i skjerr forklaarar eg so: Ordet er laga av verbet
gin. skéva, got. skéwjan med kjelp av det germanske suf-
fikset -isiö, -iziö (ljodsprang: -izi). Det er soleis ein gamall
l- iö-stomn, som i gamalnorsk fall saman med í-stomnarne
i nominativ, og difor enda paa - r i denne kasus (;ylgr, gamalt
kvendkyn av græsk Åvuog). Skiftet skjer, skjær—skjære i
norske og danske maalføre synest ogso visa at ordet hev liavt
nominativ paa -ä (smlkn. norsk hei(d), dansk hede). Um
uppkoma av sideformerne skjor— skjæi (e) skal eg ikkje segja
noko her. Forutan v. Friesen hev jamvel prof. Kock uttala
seg i ”Arkiv” ny följd XIY s. 251, og i Sv. Ljudhist. II
§ 942.
Ein annan etymologi og ei onnorforklaaring av skif-
tet ió, é, é ved dette ord gjev Falk og Torp i Etym. Ord-
bok s. 189. Men at skjerr, Øvre Telem. og Yestlandet skjer,
sv. diali. sker, kann koma or *skérr, *skcér, um ikkje just
paa den maaten som v. Friesen tenkjer seg (loc. cit. s. 39),
syner serr D. N. I 15224 samanhalde med slerr no fullt
vel; vel hev ikkje slerr den same høge c-vokal som skjerr]
men det hev heller ikkje same <æ-vokal som elles er den
vanlege framfor i(r) i Nedre Telemarki; slerr kjem soleis
av sléir. Naar der ikkje er same høge vokal som i skjerr,
er det vel fordi sambandet med inf. slaa hev vore livande
heile tidi. Smlkn. gin. akr m. —ekra f. -> nyn. aaker —ækra.
Kvifor hev é vorte til é i serr, slerr og skjer(r)? — Ei
velkjend ovring i (millomalders brevi fraa) Skiens-sysla —
liksom til deils i gl. trøndsk og vestlandsk *) — er yver-
gangen fraa é til é etter n og framfor n(n), nd. Døme fraa
‘) Sjaa HægBtad Gamalt Trøndermaal4) § 93, merkn. 3, og VeBfcnorske
Maalføre2) I s. 10 punkt 4. D. N. VII n r . 98 lina 1, 2, 6, 11 o. m. il. s t.
Smlkn. Noreen: Aisl. Gram.3 § 113.
*) Chria Vid.-selsk. Skr. 1899 II nr. 3.
2) Chria Vid.-selsk. Skr. 1907 II nr. 1.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1912/0267.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free