- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tjugoåttonde Bandet. Ny följd. Tjugofjärde Bandet. 1912 /
260

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

260 Skuleråd: Serr.
dei eldste Skiensbrev er nesta (superi, av nér = nér) D. N.
I nr. 95i7 o. m. a. st., vendost smst. 7= vœndost i. av vé-
?iast, Veno D. N. I nr. 152alJ kv.-namn = Véno av nom.
Vcêna.
Moderne former med é av é etter same lov er pl. fem.
netar, nettar (av natt), ner (adv. nere, kompar. nerarc, ne-
mare1 superl. nest, verbum nerme seg), ven adj. Um ut-
breidsla av desse former sjaa N. O. Dei er mykje vanlege
i landet.
I ner og ven er der maa henda ein grunn til for yver-
gangen fraa é til é — forutan nasalen. Gin. n ér, nér sva-
rar som me veit til gotisk nëhvis (urnord. :::nähtoin). r er
daa her eigenleg r, uppkomen or den urnordiske klangføre
s i endingar. I mannkyns-formi vénn hev denne A
’en, som
vonleg hev vore utrilla tungetipp-r, som ein kan raaka til
aa høyra han millom backfischar i Kristiania (igruelig >
gzuelig) og i engelsk, smelt saman med rø’en i roti, til nn.
I Vest-Telemarki gjer dei skilnad paa uttalen av tviljoden
ei ettersom han stend framfor »i, n eller mry nn ifraa gamalt.
Sjaa Ross Norske Bygdemaal II *) s. 10. Eks. bein (n.) >
bæen, reim (f.) ræem, men steine, reine osb. (gin. steinn,
hreinn m.), ei’me, svei’me osb. (gin. eimr, sveimr m.). Grun-
nen er etter Ross ”kannhende den, at nn hev kravt ei meir
energisk framførsle o soleis hev halde talereidskapen vaken
o hindra han fraa aa lata tunga sige fraa ei til æen. Ei
onnor forklaaring som Ross nemner paa, er at nn hev vore
y-fengen (”palatal”), av di han kjem av nR.
Soleis trur eg og at det er r(r) (uttala r(r)) som hev ført
vokalen fraa ein ”breidare” til ein ”trengre” artikulation (é
til é) i dei ordi serry slerr og siger(r).
Denne meiningi finn eg styrkt ved prof. Axel Kocks
utgreiding i Arkiv for nordisk filologi, ny följd IX s. 166
*) Chria Vid.-selsk. Skr. 1906 II nr. 3.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1912/0268.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free