- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Trettionde Bandet. Ny följd. Tjugosjätte Bandet. 1914 /
20

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20 Logeman: Det s. k. passive nutidsparticip.
godt nutid: lier er det næsten umuligt at leve, som (muli-
gens) fremtid, og hvad det tredje angaar, faar vi — selv
om vi omsætter det fra datids- til nutidsformen : det er höy-
rande til di — saavidt jeg kan skönne, ikke noget andet
end en nutidsbetydning. Ikke saaledes at forstaa at jeg
anser fremtidsbetydningen for aldeles umulig i folkesproget,
den er blot ikke meget klar. I det tidligere anförte ek-
sempel: var’kje tenkjande paa er det saaledes lige saa
nærliggende at opfatte det som: det behöver du ikke
mere at tænke paa, som: tænk nu ikke mere paa det,
— i dette Öjeblik. Skulen var ventende (o: den ”ambu-
lante”, ”peripatetiske” skole, som Arne Garborg fortæller
om; Fred. s. 93) = den vilde komme — senere; men man
ser, at fremtidselementet i betydningen ikke er særdeles
fremtrædende.
Af den ”langt sjældenere” attributive brug anföres der
et par eksempler fra oldsproget og fra den moderne forret-
ningsstil: den afholdende(s) auktion, den ansættende(s) em-
bedsmand; de siges at skyldes tysk indflydelse. For at frem-
hæve den fremtidige betydning bruges i ældre tid en egen
fremtidsform, dannet efter latinsk mönster: aldrigh skalt thu
tiæ thet som talæ skuldendes ær”l).
Altsaa paragrafens facit er efter forfatternes mening
1) Det er vel ikke almindeligt, at et sprog laaner levende fleksions-
former, saadanne som ikke findes eller ligner dem som findes i det ”laanende"
sprog, fra et andet. ”Dannet efter latinsk monster” er da vel saaledes at
forstaa, at det er skriveformen eller en lærd form der her er tale om. I den
forstand kan latinsk indflydelse ikke nægtes; sml. Nygaards Norrön Syntax
s. 246: a f Iconunglegum vonum varåveitandum, ”de regiis consuetudinibus
observandis”. Naar Sievers, A. S. Gram. § 850 anm. anförer et ”dem latei-
nischen nachgebildetes” part, necessitatis to donde, faciendus, er det vel at
anse for en fonetisk udvikling af d-et, lige saa vel som -ende fra -enne i
gerundiet ; se nfr s. 32 (se Tamm, Tränne Tyska ändelser, 1878, s. 10, for d-ets
oprindelse). Et morsomt sidestykke til den i teksten eiterte ”egen fremtids
form” hörte jeg forleden dag i öjebliksformen: een ongetrouwd hadde moe
tønde blijven man” altsaa: en mand der skulde have levet ugift = een man
die ongetrouwd had moeten blijven (jvf. s. 42 n.).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1914/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free