- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Trettionde Bandet. Ny följd. Tjugosjätte Bandet. 1914 /
24

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

24 Logeman: Det s. k. passive nntidsparticip.
sætning. Og bimsende instrumenter er ikke instrumenter
som blæser, men det er instrumenter man kan blæse paa,
altsaa infinitiv. I e f p a tan væri byggjanda landit er ikke
byggjanda at erstatte med (jeg fristes næsten til at skrive:
er det ikke ”erstattende(s)” med; se nfr.) ”som bygger”, heller
ikke ved ”som bygges” — hvilket man skulde vente, hvis det
virkelig var et part. præs., passivisk (se nfr.) men det er =
”som kan bebygges, som man kan bebygge”; vi saa jo at rektor
Nygaard giver ”skikket til at bebygges”, bebyggeligt som sin
oversættelse.
Her er vi som tilfældigt kommet til en side af sagen,
der maa belyses med et par ord. Yi har hidtil hört en hel
del om, at det skulde være et p. p. passi vi, dette: det er
brukande, var ikkje tenkjande pact osv. Og skönt, som vi
saa, der anfortes meget som passivt, der ved nærmere un-
dersøgelse maaske vilde vise sig som temmelig aktivt, lader
det passive element sig ikke helt nægte. Men ovenstaaende
— og i det hele taget Rektor Nygaards fremstilling af sagen
— viser, at det passive element i det saakaldte ”part. præs.
pass.” ikke er det mest fremtrædende, at det tværtimod næ-
sten ganske stilles i skyggen af dette, at vedkommende hand-
ling faktisk ikke gores, men at den egner sig til, kan, maa,
bor eller er skikket til at göres. Hvilket betyder at de som
antager, at det er kje tenkjande paa ”forklares” ved at sige:
jo, det er altsaa en passiv brug af præt. part., — har
en langt sværere byrde paa samvittigheden end man maa-
ske skulde tro. Thi hvis det blot var passivt, vilde det
stöttes og altsaa til en vis grad forklares ved det uom-
tvistelige faktum, at mange ord, udsagnsord saa vel som
navneord, ved siden af den gængse og mere iöinefal-
dende aktive betydning ogsaa har en passiv 1). Nu maa de
’) ”A beating” betyder ikke alene dette at slaa lös paa en anden, men
ogsaa at en anden kan göre det for en selv. ”Hvis du ikke lar være, faar

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:26:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1914/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free