- Project Runeberg -  Annaler for nordisk oldkyndighed (og historie) / 1842-1843 /
289

(1836-1863)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hvad nytter det da at licraalie si" paa hans Navn, hans
Kritik, hans Smag, hans Fordomsfrihed? Det Værk, vi

klaringen om Y’nglingerne, det der begynder incd Fjolnir,
saa-ledes, at dette Tillæg paa det Sted, hvor det staar, slet intet har
at gjore, og aldeles adsplitter Textens Sammenhæng. Ogsaa det om
Sæming maa være et Tillæg, thi det er jo urigtigt; Sæming var,
efter Yngli’ngasaga Kap. 9, ikke Yngvefreys, men Odins Son.
Et andet mærkeligt Sted cr S. 3-4. Læser man her S. 3 Overst
og den sidste Sætning S. 4 nederst uden Afbrydelse, saa er der
helt igjennem Tale om de gamle Kvæder. Men denne
Sammenhæng adsplittes ved et langt Indskud om Are Frode, hvilket tillige
for en stor Del er meget slet redigeret og atter udvidet ved
Randglosser, f. Ex. det om Ni da ros: i peim sama sfa& etc., der
jo hverken gjor til eller fra med Hensyn til Are; det, der ender
med sva rifa&i Ari; dette kan jo Snorre umulig have skrevet.
Vil man derfor ikke forkaste det hele Stykke som en senere lærd
Randglosse, hvortil der ikke er Grund nok, da det er hojst
rimeligt, at Snorre, efter at have talt om Kvæderne, ogsaa
omtaler den ældste Historieskriver, og desuden en Del af dette
Stykke er vel sammenhængende og godt stiliseret; saa maa dog
alt det fra i peim sama s(a& og til svd rila&i Ari ansees ikke
blot for een, men endog for flere Randglosser, fordi det
Foregaaende og Efterfølgende slutter sig naturlig sammen, og fordi
der i selve Indskuddet forst er Tale om den ene, saa om den
anden, saa om den forste igjen: forst om Are, saa om Hall, saa
atter om Are og atter om Hall etc. Saaledes skrev Snorre ikke.
Endnu bor bemærkes, at den Ytring om Kvæderne, der staar i
Hkr. S. 4 nederst, mangler paa det tilsvarende Sted i den
Pro-logus til Snorre, som er aftrykt i Fornmannas. 4 D., hvor der
tillige er vendt op og ned paa Prologen, saa at det forste staar
sidst og omvendt. I den naive Variant derimod, som staar i
Fornmannas. S. 5, hvor Forf. taler i forste Person, som om han
var Snorre selv, skjondt han siger saa godt som intet og noget
andet end Snorre, i denne Variant findes hin Ytring om Kvæderne.
Overhovedet viser en noje Sammenligning af disse to Prologer
til-fulde, at det, der ovenfor er betegnet som Randglosser, virkelig
er det, thi just heri især variere Udtrykkene. Saaledes staar det
1812-1843. H)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:31:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/annordoldk/18421843/0293.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free