- Project Runeberg -  Annaler for nordisk oldkyndighed (og historie) / 1844-1845 /
185

(1836-1863)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

som i denne Betydning forekommer i gamle svenske Love
i Forening med riftir, (riftir ok ramerki, ri ft ir ok rå) l.
Lisesom ved Pæle betegnedes en Grændse ved enkelte

O C7

eller liere Stene af et bestemt Antal og i en særegen
Stilling 2. Man sammenligne hermed de saakaldte
Hjerte-stene . \ isere og Vidnestene paa Grændseroserne
mellem Sverrig og Norge, il’ulge Grændsetractaten af 1751 3.
I)a .Grændserne mellem Odelsjorder, ifolge Magnus
Laga-bæters Gulathingslov, (A.Magn. Comm. Udg. p. 280), skulde
betegnes ved opreiste marksteinar, tilligemed de derhos
lagte tre Lyritter, er det ikke at omtvivle, at de i nær-

’) Vestgijthalagen p. 67 Not. 5, jfr. 1 lires Glossarium II, col.400;
det forste Ord er uden Tvivl det islandske raftr, refti sv. raft o: en
Stang. Oin Benævnelsen Rafte-Siden for en Deel af Ostfinmarkens
Kyst, s. Norske Saml. III, 273. Muligen kan det samme Ord liggetil
Grund for det gamle lyrittar, eller de tre Stene, som ifolge de
norske og islandske Love skulde lægges ved Grændsestenen, hvoraf igjen
lyrittar ei^r eller Benægtelseseed af tre Mænd ; et Ord, om hvis
Oprindelse de nordiske Philologer ere uenige; Liliendals Stut

*

Agrip af Vidalins Gloserunum yfir fornyr&i logbokar Islendinga
sub v. lyrittar; Arnesens islandske Rettergang S. 258-59;
Glossarium in Njals Saga, Hafn. 1809. 2) rå og ror nævnes samlede

i Westmannalagen (Gloss. S. 309) og i Uplandslagen S. 243,

hvor ror nærmere beskrives saaledes: ,,l>ær ær r°r sum fæm

stenær æru, fiuri utæn ok en j midiu, fiuri stenær ok Jni stenær
mughu ror heta”; deraf igjen ringror (Stenkreds) og ftræstene i
Sodermannalagen S. 100,114; jfr. Gloss. Grændser af ringere
Betydning, f. Ex. imellem Agre, dannedes undertiden af Grofter eller
Render (Ren o: Agerreen, jfr. Ihre Gloss. II, col. 419), i hvilke
Stene vare opreiste; Yestgothalagcn S. 428: ren ok sten. Man
bemærke de her forekommende, saavel Bogstav- som Enderiim :
ra og ror, slalci og sten, rep og ramerke, ren og sten, ben og
sten; thi, efter nysnævnte Lov S. 243, 296, lagdes ogsaa Been
(uden Tvivl Dyrebeen, af et eller andet overtroisk Hensyn) under
Grændsestene, som betegnede Markgrændser. 3) Jessens
Kongeriget Norge S. 227, 255.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:32:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/annordoldk/18441845/0189.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free