Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24
«Ja, du har aldri interessert dig for brød du, a
gutt.» Karl-Vilhelm fikk det kvasse glimtet i øinene
igjen.
«Nå skal dere få kaken, nå er jeg ferdig.» Hanna
Mowitz strøk sig over ansiktet med den lille faste
hånden. «Men først drikker vi for livet, barn, —
for det sunde, sterke vanskelige deilige livet, vi
skal vinne, sammen.»
En av dem hadde tårer i øinene; det var Knut.
Derfor rakte moren ut efter hånden hans over
bordet. Sky og hastig rørte han den så vidt.
«Det er noget godt rukkel altihop,» mumlet han.
Alv tømte den siste skvetten på karaflen over i
glasset sitt.
«Og nå går vi til den lettere underholdning,
mams, hva?» Han rakte tallerknen frem. «Gi
mig to skiver med en gang, da.» Så fylte han
munnen med kake og halte et papir op av brystlommen.
«Et øieblikk, mine damer og herrer.» Da han
hadde tygget og sunket, leste han op et dikt i
anledning dagen.
Hanna Mowitz beredte sig på litt av hvert; disse
versene til Alv, både de trykte i avisspaltene og de
utrykte, de var så som så. Men da hun skjønte
det bar inn i morro og lystighet pustet hun ut,
lyttet med albuene på bordet og kjaken i hendene,
og lo med i koret.
Det var et tilbakeblikk, gutten hadde laget, på
alle slags desperate rim og føtter toget minner fra
de siste årene frem. Den gangen han og brødrene
slepte pianoet inn til den forskrekkede frøknen i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
