Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
35
ham den siste feriedagen hans; i såten de hadde
stjålet unda til sitt bruk, borte i skogkanten hadde
de sittet da hun spurte, når de skulde gifte sig. Som
en spør når høiet skal slåes — når kornet skal
høstes — når hestene skal spennes for . . . Og
kirkeklokkene nede i dalen hadde ringt, og Anders
hadde svart. •—
Atten år hadde hun vært den gangen; og hun blev
nye år og de gikk med til å glemme, til å prøve å
glemme. Anders kom ikke til Berger mer — livet
tok ham på ny vis. På ond og vanskelig vis — han
hadde sagt det idag.
Det var vinter da Karl Mowitz tok inn hos dem.
Moren hadde begynt med pensjonat da — siste
forsøket på å berge Berger . . . Ham så hun — han
hadde dagslys omkring sig fra første stund, han.
Sliten og forlest efter doktorgraden kom han; hadde
alt begynt å miste det lyse håret, hadde så høie
viker opover issen. Men skiturene og skogluften,
den nysilte melken og gamle-Karis mat gav ham
muskler og farve igjen. Hun fulgte ham på turene
hans — til slutt fulgte hun ham hver dag. Gikk
bent ifra all ting — med morens spørrende øine
i ryggen . . .
Inn med ham i hans verden; en ny og fremmed.
Å ja, en streng verden, hun skjønte det da. Det var
til den også kjærligheten grodde i henne. Arbeidet
hadde vært Karls liv; arbeid blev livet hans ved
med å være. Mål bakom mål. — Og viljen i henne
gikk i møte med hans; så steil en vei skulde han
ikke gå alene! Det var ikke sus av vinger og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
