Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44
synte den sig. Livet hadde ikke bruk for ham,
det var ham som hadde fått tårer, da hun ønsket
sitt for dem alle på femtiårsdagen; det hadde
været fremme i ham alt da. Han hadde visst hvad
han vilde, fra han reiste sig fra skolebenken hadde
han visst det, og siden hadde han rent pannen
mot veggen, i tre år hadde han hver dag, hver dag
prøvd å finne en åpning, en aldri så liten han
kunde slippe igjennem, inn til en begynnelse
iallfall. Så hadde det villige sinnet hans langsomt
forherdet sig, så hadde motgangen ett sig innover.
Så hadde han tatt på å hate istedenfor å tro. En
helvetesmaskin vilde han lage, og sprenge alt
sammen i filler: samfundet som stengte sig for ham,
når han bød det kraften sin. Og i enda dypere
mørke hadde han vildret sig inn. «Tyveåring
skyter sin arbeidsløse bror og sig selv . .
Det var ikke tilfeldige ord, det var ikke et
hugsviv; ånei — de ordene var en bitter frukt, de også,
av tanker han gikk og gjorde sig.
Men hvor er det en råd å finne da? Det vesle
sølvtøiet hun hadde igjen, kunde ikke skaffe nogen
sum. Allting her i hjemmet var gammelt og
skrøpelig nå. Nei, innenfor disse veggene fantes ikke
løsningen.
Hanna Mowitz tanker gjorde vandringen fra hus
til hus blandt venner og kjente; hun hadde gjort
den før, og enda hun visste, hvor den måtte ende,
så lekte hun den beske leken — som når de drev
med tvibrent som små, og hun visste hvor Kri-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
