Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72
«Herfra bærer dere ingenting ut, før dere har
båret mig ut, unger. Vil du ha mer te, Knut?»
Gutten satt taus med et skakt smil på den store,
ujevne munnen. —
Inne i stuen steg munterheten. Og da Alv kom
inn med opdekket brett — portvin, kaker,
sigaretter, slapp det ord ut av Knut også:
«Vin — død og pine — er du blitt millionær?»
De to unge pikene danset rundt
antikvitetshandleren — han dreide og svaiet med brettet som den
verste kelner, Hanna reddet flasken; og med tendte
sigaretter i de røde munnene satte småpikene sig
i sofaen og lot sig servere av verten. Så løftet Alv
glasset og sang ut — med røst, som han lagde til
bass: «Mowitz, gutår!»
Og nå var det bare tøis og latterrier en lang
stund, skåling og påfunn. Line og Vesla Jensen
overbydde hverandre, de svaiet hit og dit i sofaen
som unge trær i blåst. Veslas mørke hode gjemte
sig inn til Lines lille lyse. Alv fortalte historier,
utrolige stubber av sitt store forråd — hermet
skuespillere, la ansiktet i de pussigste folder, var
sorgløs og løssloppen som et føll om våren. Og
Knut drakk portvin, glødet i kinnene og lo dypt
nede i strupen — han hadde sånt uteopsyn, den
gutten, brun i huden selv midt på vinteren . . .
Hanna Mowitz satt ved bordet under
hengelam-pen, nippet til vinen og strikket, så fra den ene
til den andre der borte ved veggen — smilene kom
og gikk over lebene hennes, lys og skygge skiftet
i øinene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
