Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82
enn hun riktig greide. Hjertet slo da hun trykket
på knappen i ringeapparatet.
Piken med hvitt pannebånd lukket op — vilde
hjelpe henne av med kuften. Men den beholdt hun
på; i stedet strøk hun hatten av sig og lot det lille,
dresserte menneske forundre sig over det. Uten å
se sig i speilet purret hun op i håret på begge sider
av skillen, mens hun gikk mot dagligstuedøren.
«Fruen sitter i røkesalongen,» sa piken og åpnet
næste dør.
Det store hjørneværelset vendte mot fjorden —
herinne også lå det siste skjær fra solnedgangen i
rute og karm. Det brente på kaminen, og Kristine
reiste sig fra den dype stolen, hvor hun hadde sittet
og lest.
«Du kunde gjerne kommet og drukket te med
mig, Hanna, — jeg som sitter så meget ensom.»
«Det passet ikke i kveld, Kristine. Alv er alene
hjemme og han roter så for mig, når han ser sitt
snitt. Nå satte han sig til å spille — da er jeg trygg.»
«Nei, sett dig ikke der da Hanna, — her borte
er det hyggeligere — eller er du for varm? Men
kjære, du kan da ta av dig kuften.»
«Jeg fikk ikke tid å bytte bluse, Kristine.»
«Å, din jåle, vi er da alene.»
På en eller annen måte gjorde ordene Hanna
Mo-witz lettere om hjertet. Hun vrengte jakken av sig
og la den på en stol ved veggen.
«Du ser meget bedre ut, Kristine.»
«Ja,» — søsteren smilte; og smilet gjorde straks
det langelige, litt rumskinnede ansiktet yngre;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
