Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
99
på strak arm og holdt den slik et øieblikk. Så
utsikten til kroppsarbeid demret nok frem i ham som
en lysstrime . . .
Brevet gav henne selv ny fremferd. Samme dag
hun hadde fått det tok hun for første gang veien til
Schnercks forretning for å hilse på Alvs sjef. Hun
hadde kviet sig for det — det var vel narraktig;
men Alv selv hadde sagt, det hastet ikke. —
Lokalet lå i ånnen etasje i en gård i Pilestredet.
Modig tiltak å starte en forretning uten reklamen
fortausvinduer lager, syntes Hanna Mowitz. Men et
stort: Gottlieb Schnerck, Antikviteter, i gull på blå
bunn viste vei både utenfor porten og på døren i
trappeopgangen. Den var ikke stengt, en klokke
inne i leiligheten tinglet, da hun åpnet den. Gangen
hadde rød løper, speil og kobberstikk i vakre
rammer på veggen. Mellem vevete åklær var adgangen
til lokalene fri. I det første trefags rummet var det
ingen mennesker, men tett med alle slags store og
små møbler. Gjennem døråpningen til næste
værelse så hun to herrer. De satt i høiryggede stoler
fremme på gulvet og røkte sigarer. Da de fikk øie
på henne reiste de sig begge to og bukket. Den ene,
en høi, elegant mann med monokkel sa:
«Hr. Schnerck kommer øieblikkelig, frue.»
«Er ikke Mowitz til stede?» spurte hun.
«Han er ute i byen for øieblikket, frue —»
«Jeg er hans mor,» sa Hanna likefrem. «Jeg vilde
gjerne hilse på hr. Schnerck.»
Det gikk en liten trekkning over begge
manns-ansiktene; som hadde noget ubehagelig rørt ved
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
