Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
123
å henge på veggen — disse også hadde de en «drøss»
av bortlagret i forretningen; skjermbrett med
gullfugler på rød bunn; litt skrøpelig i hengslene, men
solid nok, da gutten hadde snekret på det en hel
aften. Og til slutt en merkelig gjenstand, en
rygg-løs liten piedestal i mahogny. Line hjalp broren —
de moret sig begge to. Hanna kunde høre latteren
deres gjennem den lukkede døren helt inn i stuen.
Og det dulmet og det letnet. —
«I morgen skal vi ha vernissage,» sa Alv. «Du får
ikke komme inn, før vi er ferdig, mor.»
Hun hadde jo sett dem bære sengenes treverk op
på loftet, hadde sett madrassene få ben og bli stillet
ved veggen som andre sofaer. Hadde redd op det
nye leiet til gutten. Men en lang søndag formiddag
holdt de to på med å henge op billeder og stille de
siste tingene på plass. Først like før middag åpnet
Alv begge de smale fløidørene og ropte:
«Fru Mowitz! Salongen åpner!»
Det var sant — det var ikke til å kjenne sig igjen
her inne. Borte ved den ene veggen lå Line så lang
hun var på en teppeklædd divan med en gul
silkepute under hodet, og sigaretten til værs mellem de
smilende lebene. I rad og rekke hang små like store
stikk i bjerkerammer på veggene —
landskapsstyk-ker og bybilleder. Fritt i værelset stod den andre
«sengen», med broket dekke, den også. Kommoden
var gjemt bak skjermbrettet; og den lille,
veggfaste vaskekummen var ikke å se. Piedestallen stod
på dens plass, med pokalen, Knut hadde vunnet i
skirenn, på toppen. Foran vinduet mot gården hang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
