Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124
det eldgamle brunrutede gardinet fra
omhengssen-gen på Berger. Og all ting lå i roseskjær fra
taklampen, som hadde fått papirskjerm.
Uvirkelig, på lissom, formummet, sendte hele
rummet et litet grøss gjennem Hanna. Men så møtte
hun Alvs strålende øine. Med hendene i siden, med
skilte leber og triumfatormine stod han og ventet
på bifall . . .
«Ja, det må jeg si,» sa hun.
«No sånt hadde du ikke drømt om, mor?»
Nei. Noget sånt hadde hun ikke drømt.
«Men silkeputen,» sa hun. — «Du har vel ikke
fått den også, Alv?»
Line reiste sig med et sett, og tok puten og holdt
den frem.
«Kjenner du ikke tøiet igjen da, mor?»
Sandelig — det var Minkens første ballkjole.
«Den er satt sammen av syv lapper, mor — og
inni er Knuts hodepute.»
«Ja, den må han nå ha igjen til høsten,» sa moren.
«Men hvad sier du da, mams?»
«Her er så pent, så pent og fremmed, at jeg blir
rent ør, Alv — ja, dere har vært storveis flinke.
Men skal vi løfte vekk det møblet hver gang vi må
vaske fingrene da?»
«Skal det være en liten dupp, fru Mowitz?» Med
en flott armbevegelse svingte gutten hele
piedestallen til venstre — den satt fast i veggen og gikk
på hengsler.
Da måtte Hanna le.
«Det var pussig!»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
