Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
146
Line var blitt sig selv igjen; fast i ansiktet, sikker
i blikket så hun frem for sig — så nikket hun til
det hun så:
«Det er det minst vanskelige. — Og det er da
ikke no giftermål — uff, disse ordsprogene!»
Hanna Mowitz hadde hatt besøk av sin søster;
det besøket. En dag ved halv ett tiden om
formiddagen stod Kristine foran entrédøren, og
straks så Hanna på ansiktet hennes, at hun kom
med det glade budskap.
Saken var i orden; omstendelig, som hennes vis
var, hadde søsteren fortalt om sin taktikk og alle
vanskelighetene for å få mannen med på å yde
dette lånet. Det og det hadde han innvendt — det
og det hadde hun møtt innvendingene hans med.
Men endelig hadde han da gitt sig, «litt sur og
vrang, vet du, Hanna, men det tåler jeg så gjerne
for din skyld, Hanna mi». Og nå kunde Hanna gå
op på kontoret til ham når tiden kom, og hun
trengte pengene; så vilde han ordne det og fortelle
henne sine betingelser. «Jeg er rent matt, du, efter
dette her, jeg merker jeg har ikke store krefter
lenger, Hanna.»
«Snilde Kristine.»
Dagen lang holdt en liten tørr hete sig i Hannas
kinner. En og ånnen skjelvetokt fikk hun også;
men skulde ikke Kristine fortelle det, som det
hadde gått for sig? De er da søstre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
