Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
169
«Men går det an å invitere sin egen sjef da, Alv?»
«Schnerck er ikke storaktig, mains, — han er
glad med de glade, han — et lite hyggelig lag, det
er prikken for ham, ser du. Også en to — tre til.
— Koldt bord. Vi gjør all ting i stand på forhånd.
Så går Line og du ut på en liten rangel om kvelden,
fru Mowitz. Ja, når du har hilst på gjestene, altså.»
«Men — men hvem skal bære ut av bordet, da?»
«Det gjør gutta og jeg — Fritz og jeg.»
Fritz Pettersen var Alvs venn fra skoledagene
— en liten, blek fyr, litt for blid, hadde Hanna
alltid syntes.
«Men jeg kan da være hjemme for om jeg ikke
sitter inne og bryr dere,» sa hun. «Og vaske op —
og legge mig i all stillhet, Alv.»
Han hang med underleben og så molefonken ut.
Så sa han:
«Jeg har neimen ikke hatt for mye moro i
sommer jeg, mor. Og det blir ikke no festlig å vite,
at du sitter og kurer ute på kjøkkenet, når vi har
ballade.»
Det var sant; gutten hadde ikke hatt nogen
sommer. Han skulde få det som han helst vilde. —
Alv betalte selv gildet. Det nyttet ikke å legge
imot — om det så var innkjøpene, besørget han
dem. Og mens hun stelte i stand rettene — mange
og svært flotte var de efter hennes målestokk, men
en sjef måtte vel trakteres — var Alv ute hos henne
i eningen, så barnslig optatt og lykkelig, at hun
kom i feststemning, hun også. Med små salatblad
og tomater laget han farvepynt på anretningen, —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
