Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
185
Da kastet han hodet frem mot armen og svaiet et
sekund — så stormsprang han ihopkrøpt gjennem
spisestuen, og slamret den siste døren igjen bak sig.
På gulvet lå sofaens puter. På bordet stod
tomme flasker og glass. Den hvite statuetten av
Afrodite hadde en rød georgine stukket inn mellem
benene. Og gjennem de øverste udekkede rutene
fait daggryets bleke lys. — Langsomt slo den gamle
klokken fem slag.
Ute i kjøkkenet klædde Hanna av sig. Plagg for
plagg lot hun falle ned på gulvet. Med begge
hendene holdt hun et håndklæ under springen — mere
vann, kaldere vann ... Så dukket hun ansiktet
ned i håndklæet, gjemte armene i det, la det over
ryggen, over brystet. På ny og på ny, til frosten
hadde nådd helt inn.
Så klædde hun på sig.
Det var ennå to timer til hun kunde gå til
Karl-Vilhelm. Tid til å rydde i stuen, åpne alle vinduer,
lufte rummene ut. —
På hospitalet var porten nettop åpnet da Hanna
Mowitz kom dit — en mann stod midt i den og
så nedover den mennesketomme gaten.
Om hun kunde treffe kandidat Mowitz? Hun
er hans mor.
Hun slapp inn og gikk den kjente veien op
gjennem den bakkede, brolagte gården til
murbygningen, hvor Karl-Vilhelm hadde sitt rum.
En sykepleierske viste henne inn på et lite
værelse, et slags kontor med skrivebord, bøker, en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
