Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
186
voksduksklædd benk og en veggfast vaskekum.
Pleiersken skulde varsle kandidaten.
Mens hun ventet begynte hun å skjelve. I støt
og rier kom dirringen fra brystet, nådde strupen og
kjakene — tennene vilde klapre sammen på henne
— hun måtte reise sig, strekke sig, gå op og ned i
det lille rummet, og lukke hendene fast i
hverandre.
Karl-Vilhelm rev døren op — han var i hvit
frakk, øinene i det bleke ansiktet var store og
redde.
«Er nogen blitt syk, mor?»
«Lukk døren,» sa hun.
«Hvad er det, mor?»
«Alv . . .»
Hun fikk sagt det ene ordet; så brast all ting —
blind av tårer, stormslått av smerte famlet hun sig
inn mot sønnen, med hodet mot skuldren hans
og lukket inn i armene hans gav hun sig over til
en gråt, som skaket hele det kraftige legemet fra
fot til isse.
Karl-Vilhelm fikk henne bort til benken; —
uten et ord satt han ved siden av henne og lot
henne gråte. Smal og hvit i ansiktet strøk han
henne av og til over ryggen, mens han så bent ut
for sig og tidde.
«La mig få litt vann, Karl-Vilhelm. Jeg har ikke
sovet i natt, det er derfor jeg er så ussel.»
Da hun hadde drukket litt, og ventet, og drukket
igjen, gav hiksten i brystet sig. Hun helte sig mot
veggen og lukket øinene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
