Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
205
truet ikke lenger i det. Risikoen lå annensteds
—- Line hadde et lite, sprødt jeg, det vilde hun
ikke våge i det ukjente, i kamp og møie ... Og
så sterk gjorde svakheten henne, at hun tok ly,
der det var å finne . . .
Og Alv —
Hanna Mowitz bøide sig frem; med armene
støttet mot knærne og lukkede øine blev hun sittende
i en høststorm av tanker . . .
Nogen snakket til henne . . .
«De blunder vel ikke fra toget Deres, frue?»
Hun for sammen og reiste sig uvilkårlig. En liten
gråklædd kar med briller og hengende bart nikket
vennlig til henne.
«Jeg dubber somme tider av sjel, derfor så. Ja,
undskyld.» Han lettet på hatten og gikk.
Hun fant frem uret under kåpen. Over åtte. I mer
enn en halv time hadde hun sittet her. Hun kunde
begynne å gå hjemover.
Ute på den åpne plassen mellem husene og sjøen
stanste hun og så op. Det var halvklart — stjerner
mellem drivende skyflak. Av gammel vane lette
hun efter Cassiopeia. — Hun hadde fått
stjernebilledet en kveld, en av de siste, hun og mannen
gikk sammen under klar vinterhimmel . . . Vil du
ha en stjerne i julegave av mig, Hanna? hadde han
spøkt. Da hadde hun valgt sig Cassiopeia, en
stjerne for hver av barna deres . . .
Minnet om det kom, og hun syntes den grå
uværs-skodden, som drev over himlen og forvirret og
skjulte, var tegn til henne. Nedstøtt på jorden —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
