Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
247
— Hun talte ikke lenger bare til gutten — det gikk
som bud fra all ting i henne dit, dit ut kreftene
skulde komme fra — krefter selv til det hun nå
måtte gjennem.
«Jeg har aldri kjent det, mor.» Den fjerne, trette
røsten hentet henne tilbake — hun bøide sig ned
mot sengen og strøk håret vekk fra den hete
pannen.
«Du er så ung ennå.»
«Men om jeg ikke klarer’n da, mor?»
Hun kunde ikke svare. Hånden hennes lå på
pannen hans — hun sluttet litt fastere omkring
den, det var alt sammen.
«Tror du det gjør fælt vondt, mams?»
Det svarte hun på; hun lot ikke være å skjønne
hvad han mente . . . var ikke ussel lenger, rømte
ikke unda. Rolig minnet hun om hvad faren hadde
ment om døden. Tok op igjen ord for ord sine
egne tanker fra før i natt. —
Frembøid lette hun inn irifot det dunkle dypet i
øiehulen under guttens panne. «Og far måtte vel
vite det, Alv, han som hadde sett så meget!»
Guttens leber hadde lenge beholdt det skakke
grinet, de fikk, da han spurte om det «gjorde vondt».
Å, hun kjente det vel — når han hadde slått sig,
støtt sig — «fått flis i fingren»––Gjør det
vondt? Får jeg slippe da, mams!
Nå blev det borte — nå slettet den sig ut
spenningen i det smale, avmagrede ansiktet; han lot sig
gli ned i sengen og lukket øinene.
«Og jeg tror —»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
