Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
256
inne — der inne ligger jeg. Når det trengs, skal
jeg vekke Dem.»
«Sam fruen vil. Men har ikke fruen alt våkt
mange netter?»
Det visste hun . . . Det hadde Karl-Vilhelm alt
fortalt sin medhjelper . . .
«Jeg har nettop sovet. Jeg er uthvilt,» svarte
Hanna kort. «Hvis Die vil følge mig, skal jeg vise
Dem kjøkkenet. Når vi trenger varmt vann — eller
annet til ham . . . Og soverummet mitt — De kan
stelle Dem der aften og morgen.»
Dette mennesket måtte jo ha mat også;
regelmessige måltider. Det fikk bli Lines sak. De hadde
omtrent ikke kontanter i huset lenger heller . . .
Men legatpengene forfalt om nogen dager. Line
fikk hente dem . . .
Begge lægene hadde vært der. På nytt var Alv
blitt undersøkt, hadde klaget sig som forrige gang,
småynket sig som sist. Men vekere i røsten nå,
slappere i kroppen, maktesløs i rørslene.
Og fra moren, som hadde vært til stede, og sett
søster Karine hjelpe doktorene, til Line og Minken
og Otto Brun, som hadde ventet inne i stuen —
så visste de alle sammen, hvad det gjaldt nå. Alvs
hjerte gjaldt det — å skåne det og styrke det, så
det kunde holde ut, disse kommende døgnene. —
Dag og natt holdt Hanna sig inne hos den syke.
I gutteværelset, i Alvs «salong», som ikke var
noget værelse lenger, men en hospitalstue. Tepper og
tykke gardiner var blitt fjernet — pleier sken med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
