Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
280
ny .... Hun er soldaten i kampen om Alvs
hjerte.
I snart tyve år har det slått inne i brystet, som nå
løfter sig og synker så umerkelig under teppet. Hun
har kjent det inn mot sitt eget — hun har trodd,
det talte til hennes og var slag av hennes, mens det
sendte bud til ham om ensomhet og om en skjebne,
langt borte fra dem alle . . . «Livet utgår av det» —
alle jordens forvillede, for feilede liv, fra et hjerte
strømmer de, kan ikke endre sitt løp mer enn elven
som går mot havet. Først når det stilner, først når
det tier . . .
Hanna bøier sig frem. Her er så tyst, hun kan
høre sitt eget ur, som tikker; hun hører den korte,
ujevne pusten fra sengen. Hjertet hans kan hun
ikke høre . . .
Sakte fører hun hånden langs overbredslet og
når Alvs, som ligger ubevegelig. Støkt letter hun sig
op av stolen —
«Søster» — kaller hun, «søster Karine.»
Og hun møter den høie skikkelsen i døren.
«Han er våt av sved, søster!»
Hurtig men lydløst går pleiersken frem til
sengen, stryker over guttens panne — tar hånden til
sig og tørker den av i forklæet. Så setter hun sig
på Hannas plass, mens hun holder om patientens
håndledd og teller pulsen.
«Er det krisen, søster?»
Litt efter spør hun igjen —
«Tror De, det er krisen. Men vi må bytte på
ham, søster!»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
