- Project Runeberg -  Antiquarisk tidsskrift / udg. af det Kongelige nordiske oldskrift-selskab / 1849-1851 /
178

(1845-1864)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FÆRØISKE FOLKESAGN.

ånnadhvort var firi bondum: at missa liv ella berjast menniliga. Tå
feil honum Ud 1 buga at tika upp bordbladid åf bordslélinum og kasta
Didur å Orm, so hann kundi sleppa tit um hann. Hann so ger, ferir
bordblådid millum sin og Orms i durunum, og smoygir seg so tit vid
lidina å honum f tå itru stovuna; har trivur hann um ådra stittuna, so
allt kornid og allur hålmurin datt nidur å eldin; hann sprakk nu å dir
og ték sum hårdast at renna upp eflir brekkuni. Ta id Ormur kom tit
undan bordblådinum, vår Påtur horvin; hann vår so ddur, at bann gav tf
ikki gætir, hvåt skådaverk Påtur hevdi gjort i roykstovuni, men sprakk
sum skjétast å fetur ét eftir honum. First beitti hann hundin eftir
honum, men Påtur blåkadi eitt feitt stikki åf kjoti (Vålgara) til hans,
og so legdist hann at eta tåd. Påtur vår komin so væl framman undan,
og vår fimur å fdtum, at tåd vår ikki gott hjå Ormi at fåa fætir å
honum; nåkad uppi å brekkuni kastadi Ormur oxi eftir bonum, men
hon bår ikki vid hann. Té nærkadist hann Påtri meir og meir; Påtur
leit nti aflur um seg og ropadi til Orms: higg aftur um teg, eldur er
i skålanum! Nu Ormur vendi sår vid og så hetta, at login st6d upp
tir skålanum, fdr hann sum skjotast heim aftur, og Påtur slapp heilur
frå honum hesa ferdina; men håsini logu oli i koli, tå id Ormur var
komin oman, og kallast bigdin sidani uå brenda skala’7.

Stult eflir at hetta barst til, fann Funningsbondin Orm aftur i
håga sinum, hvår hann hevdi bundid nåkrar seydir, sum Påtur kendi
at vera sinar, men hann vågadi sår ikki at halda fmoti og geva seg i
holt vid hann bår, og lok tf leidina til Funnings; bådir ridu, og Ormur
reid eftir honum, til teir komu méti Funningsklivjum; tå tordi Ormar
ikki fåra longur framm, ti hådani såst bigdin, so hann måtti kvida firi,
at Funningsmenn vildu koma ilt at hjålpa Påtri, sum staddur vår f
neyd, og gripa Orm, hin freka rånsmannin.

Nå sigist frå, at Ormur leiladi inn i håga Oyrabondans at stjåla
seyd og ræna, sum hann vår vånur. So bår til ein dågin, at
Oyra-bondin og sonur hans voru i håga åt seydi; teir meta hår Ormi, sum
hevdi likid eina stdra grålitåda ær. Jogvan, Oyrabondin, leyp åf illum
sinni imoti Ormi; teir bardust leingi; umsidir fekk hann Orm at signa
å knæ; men hann målti brtika bådar hendur at halda honum, og båd
ti sonin dråga sår knivin ur slidrunum. Pilturin ræddist at koma Ormi
so nær og rann ti at fjåla seg 1 eini gjågv skamt hådani. Medan
Ormur tid lå undir og ongan vegin kundi sleppa upp aftur, lovadi bann
fjandanum itsta lidid åf Htla fingri, um hann vildi hjålpa honum tir
hesum vanda. Tå id hann hevdi lovad hetta, stirknadi hann so mikid,
at hann fekk kasta Oyrabondan åf sår og dråp hann vid oxini, tok

izndhyGoo^ie

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Nov 12 12:03:09 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/antiqdk/18491851/0186.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free