Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184
FÆRØISKE FOLKESAGN.
ham tilgivelse, imod at Erik skulde give beder og hvert år sende ham
en fed oxe; dette var den sidste betingelse for at denne synd for be-
standig skulde være udslettet; han fik denne bispens tilgivelse
indgravet på en stav, og rejste så ene den lange og farlige vej vest forbi
Vågebjergene til sit hjem. Da han nu var kommen indenfor
Tind-holmen på det stille vand, tog han stokken op og mente, nu havde
han ingen ned, siden han lykkelig var kommen over havet og med
bispens tilgivelse; men i det samme rejste belgen sig op og bred på
dette blinde skær, så båden kantrede, og Erik druknede; deraf fik den
navnet Eriks bode. En mand på Mikjunes regner sig at nedstamme i
niende led fra Eriks og Simons bedstefader.
Stutt frå Tindholmi er ein bodi, sum er kalladur Eiriks bodi; hann
brytur stundum, td at tåd kann vera dyrdarvedur og sjoslatt; helst brytur
hann iméti terra, hita ella hordum kulda* Um henda bodan hovum
vær sognina, id her filgir eflir. — Tveir bredur, Simun og Eirikur,
åttu alla jordina, id liggur vid bigdina i Be; eina sistur åtlu teir, fd
vår gift vid bonda i Husi i Midvågi. Teir bådir kundu ikki koma til
sættis um at byta jordina sin åmiUum; teir skuldu ti fåra til logmans
at låta hann skifta millum teirra. Ein dågin vår Simun å dtrodri, og
medan såt Eirikur heima og bryndi oxina. Um kvoldid, id teir leggja åt
landi, fer Eirikur skundiliga oman i fjoruna til teirra, og sigir vid Simun,
at hann skuldi fåra sum skjotast vid sår til logmans at fåa skil å
arv-inum og jordini. Simun heldur seg vera bædi tistan og svangan, og
håva neydugt at fåra i onnur klædi; men Eirikur vildi ikki lurla eftir
nokrum, at hann skuldi bera betuflåka og håva seg undan at fåra strax
til logmans« Simun eflirlikadi honum nu og fdr vid honum; hann legdist at
drekka dr ånni, id rennur oman Skåtagjågv; Eirikur tekur nd tå hvossu
oxina, og hogdi hovdid åf brddur sinum, Eirikur fer nd til gångu i vir
um vatn til Midvågs; tå id hann kemur rennandi indti bigdini i Husi,
sår sistirin hann, fer dt at spirja hann, hvorn partin åf jordini Simun
fekk; Eirikur svårar: lann partin, id næstur er kirkjugårdinum. Hann
sprakk so hådani inn til Sandavags; ein båtur stéd å sandinum, Eirikur
orkadi ikki at dråga hann, men bår imsar skutir firi, og fekk so båtin
å sjogv. Sistirin grunadi væl å svårinum, Eirikur veitti henni, at hann
mundi håva dripid Simun, og hon båd ti mann sin fåra at hevna deyda
hans. Bondin for vid oxini i hendi eflir Eiriki, men tå id hann kom
å sandin, hevdi Eirikur skotid frå landi; hann kastadi Sxina dt eftir
Eiriki, men hon kom i stavnin, og gjordi ikki manninum skåda.
Eirikur for nu til Kirkjubear til bispins; bispurin lovadi, at dråpid skuldi
izndhyGoo^ie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
