Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
336
FÆRØISKE FOLKESAGN.
hann hevir ein ålvbund vid sår, og beitti i seydin hjå Jogvani. Jogvan
fer nå å fotur, tekur um barkan å hundinum, sipar hann so upp i
loft og brytur riggin i honum. Nå Sorin hoyrir hetta, hvussu er
fårid vid hundinum, leypur hann åf båki, reidjar til Jogvans vid
pikstå vin um, men hesin springur inn undir slågid, so tåd fætadi ikki;
teir ruku nå såman i bardågar, og glimdust leingi, men so bår til åt
endanum, at Sorin feil undir. Jogvan fer nå at bågvast til at drepa
hann, men hin bidur hann ikki gera sår mein; Jogvan lovar honum tå
grid å hesum sinni, men sigir, at ådra ferdina vård tåd åf ongum, um
hann fannst aftur i Skålavikarhåganum. Nå lidur nokur tid, id bådir
sita i fridi og nådum, og hvorgin teirra sår annan. Men ein dågin får
Jogvan til åtrodrar; hetta frættir Sorin inn til Håsavikar, og han fer
aftanå vid sinum åttamannafåri. Tå id hann kom åt å midid, sål
Jogvan firi honum hår; Sorin setist nå vid styrid og bidur båtsmenn
sinar rogva so bart, teir eru menntir, og teir so gjordu; Sorin stevnir
nå beint å midjuna å hinum båtinum, men ein mådur higgur fra mm
um stavn og verdur vårur vid henda åtburd Sdrins, stingur ti årina
nidur i sjogvin og skjylur å, so at båturin kom at renna skeivur framm
vid hin båtin. Sorin vår ogvuliga illur vid han og lovadi at muna
honum tåd aftur; bådir båtar komu heilir aftur til lands um kvoldid.
Nå lidur åt Olavsvdku; Jogvan stevnir Sorini firi tingid, og bådir fém
tå til Havnar. Tingid verdur sett, og Jogvan ber sina sok upp firi
logmanni og logrettismonnum, men firsta dågin vår eingin démur sagdur
um hetta. Jogvan gongur um kvoldid til Sdrins, og sigir vid bann, at
um hann nå i loyndum vildi geva sår betur, skuldi hann ikki halda
sdkini framm, men loysa tingid. Sorin vil ikki tåka vid hesi bod,
men spåar honum, at vann hann litid i dåg, minni skuldi hann vinna
imorgin. Jogvan svåradi: tåd vil tå spirjast, hvor okkara sigrar å
tin-ginum, men eg bjodi tår ikki aflur sått og semjing. Annan dågin
koma teir å tingid; domt verdur, at Sorin skuldi geva livsbåt firi hvonn
mann, å båti Jogvans vår; niggju voru mennirnir. Sorin måtti ganga
undir domin, og bår allar peningar og allt leysoyri, han åtti, framm
i hoyloduna I Håsavfk: tå id hann kom vid teirri seinastu
skinnakipp-uni, sum eftir vår i håsinum, segdi hann: i dåg sanni eg tåd ordtåk,
at skådi ger mannin visan, men ikki rikan. To sigist hann ikki at håva
verid visari åf hesum, enn at hann hugsadi alllld um at hevnast å Simun,
tann mannin, id hevdi skotid årina i sjogvin, tå id hann st^rdi å båt
Jogvans åti å midinum; Simun fdr i Iry år ikki mannleysur år bigdini;
men tå hevdi hann eina kågv, sum hann skuldi låta åt; hann får tå
sjålvur åt vid henni at sita hjå henni. Sorin hevdi fingid fregn um
izndhyGoo^ie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
