- Project Runeberg -  Marie Antoinette / Marie Antoinettes Fængselstid og Død /
36

[MARC] Author: Clara Tschudi
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

36 MARIE ANTOINETTE, DRONNING AF FRANKRIGE
Den 26de august fik ogsaa kammertjeneren Clery lov til
at betræde taarnet. Han og hans hustru havde tjent kongen
og dronningen i Tuilerierne; han fulgte dem nu i fængselets
ensomhed.
Clery’s bevægelse var ikke mindre end Hue’s, da han saa
sin konge og dronning igjen.
Marie Antoinette udtrykte i varme ord sin tilfredshed over
at skulle beholde ham i sin nærhed.
I sin forladthed følte hun sig paa det dybeste taknemmelig
mod denne mand, som paa alle maader stræbte at glæde hen
des børn og at mildne hendes egtesfælles og hendes egen
skjebne.
Ved indtrædelsen i Temple, ved indgangen til dette nye
afsnit af livet, var kong Ludvig otte og tretti aar gammel.
Marie Antoinette var henved syv og tretti aar. Prinsesse
Elisabeth var i sit niogtyvende aar. Karl Ludvig havde fyldt
sit syvende aar den syvogtyvende marts; og prinsesse Marie
Thérése var mellem tretten og fjorten aar gammel.
Efter at damerne Lamballe og Tourzel var bleven skilte
fra kongefamilien, delte prinsesse Elisabeth værelse med sin
niece, og kronprinsens seng blev flyttet ind til moderen.
Kongen stod op klokken 6 eller 6Va om morgenen, klædte
sig paa og forblev i bøn og betragtning til klokken ni.
Dronningen og kronprinsen stod endnu tidligere op.
Morgentimerne var de eneste, hvor JVlarie Antoinette følte
en vis frihed; fangevogterne traadte nemlig ind til hende
paa samme tid som kammertjeneren og forlod hende ikke
før sent om aftenen.
Ogsaa dronningen tilbragte dagens første time i bøn. Hun
formaaede ikke, som sin mand, gjennem dagens strid at gaa
med blikket vendt mod himlen. Hun forstod ikke sin sviger
inde, hvis sjæl syntes at leve i Gud. Som hustru og moder
følte hun sig bunden til jorden; hun følte endnu trang til at
elske og trang til at virke. Og seiv bag Temple’s mure kun
de hun ikke frigjøre sig fra en halvt angstfuld, halvt for
haabningsfuld lytten efter de fremmede magters hære, som
trængte frem.
Men ulykken lutrede hendes sjæl; faa ugers fangenskab
lærte hende mere, end aar havde lært hende ved hoffet og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:47:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/antoinette/fangsel/0048.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free