Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eskimoisk kastetre. Funnet av et slikt kastetre gav ideen
til den første «Fram»-ferd.
Nansen sa fra på forhånd — tydelig og ettertrykkelig —
at det ikke i første rekke var for å nå det matematiske punkt
Nordpolen at han og hans feller drog ut. Dette punktet har i
og for sig ringe interesse, men det er for å anstille under
søkelser i den store, ukjente del av jorden, som omgir Polen.
Og disse undersøkelsene vil ha omtrent like stor betydning
om en drar over selve polpunktet eller et stykke fra dette.
Den unge polarforsker var aldri redd for å drøfte sine planer
med flest mulig sakkyndige, han vilde ha dem grundigst
mulig tilrettelagt og gransket på forhånd. Fra sine tidligere
arktiske ferder hadde han høstet ikke ringe erfaringer både
når det gjaldt isen og båttypene som skulde være best skikket.
Nansen var aldri selv-vis, derfor kunde han også stå for den
støiten han blev utsatt for i «The Royal Geographical Society»
i november 1892, da han la frem planene sine der. Flere
av Englands betydeligste polarforskere var til stede, og det var
en sann skjærsild Nansen hadde å gå gjennem, men det ser ut
til at han har likt det, selv om motbøren var svær. Det var knapt
den ting Nansen og de engelske eksperter ikke var uenig i.
Det begynte så smått med at den berømte polarfarer Sir
Leopold M’Clintock åpnet ordskiftet med å si, at han nok
trodde dette var den dristigste planen som det høiærverdige
selskapet noensinne var blitt forelagt. Han hadde ingen tro
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
