- Project Runeberg -  "Fram" : Hele Norges Skute /
216

(1942) [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

216

so Amundsen i strålande humør spasere roleg og stø som
inkje var i dei verste bygur og trygg på å koma heimat
med Polen i lomma til gamle Norge, sier Sydpolsfareren
Olav Bjaaland på sitt klingende Telemarksprog.
— Hvordan jeg likte mig ombord ? Riktig godt. Jeg hadde
lugar nr. 9, helt akterut, like over propellen. Det var ad
skillig rammel der, men jeg sov godt likevel. Jo, det blev
litt vel kraftig vuggevise. Akterut bodde Wisting og Helmer
Hanssen også, Amundsen, Hassel, Prestrud og Gjertsen forut.
Prestrud fant på mye skøi og leven, en fin-fin sjømann.
Ombord hadde vi et glimrende bibliotek på et par tusen bind.
Jeg leste ut alt som fantes, det blev nesten for meget, men
lesning er et veldig tidsfordriv.
— Og isen klarte «Fram» som en lek —
— Ja, fint, det var sant. Ho gjorde ikke stort av et skomp
av isen eller flere. Vi gikk gjennem isbeltet på fire dager
— fint, veit du. Scotts fartøi «Terra Nova» brukte tre uker.
Hellet fulgte ho «Fram» på alle kanter, ja, oss også. Et gren
seløst hell, vil jeg si, men ikke mer heller enn det som
følger den som har sakene i orden til punkt og prikke.
Planen til Amundsen klaffet, og han hadde vært borti is
før den karen, hadde erfaring og innsikt i de tingene han
tok på sig.
— Og dere stolte på lederen?
—Vi tvilte aldri på ham -— sikker og stø som fjellet.
Han mistet aldri motet selv om det så temmelig svart ut.
Bare den langtekkelige seilasen gjennem Passaten kunde
være en nervepåkjenning — den var dryg. Vi brukte bare
dieselen og det blev stakkars to—tre mil, så da skjønner du.
Men merkelig nok seig vi fram. Og det var nok å gjøre
bestandig ombord hos Amundsen og på ferdene hans ellers.
Jeg studerte på om det kunde være så nødvendig å gjøre


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:47:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aofram/0220.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free