- Project Runeberg -  "Fram" : Hele Norges Skute /
219

(1942) [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

219

— Hvad skyldtes det at Scott ikke nådde frem, mener De ?
— Jeg tror det var det at han brukte ponnier, de er ikke
skikket til ferder i slike trakter. Han hadde ikke tenkt på
forløysa underveis, alt det de skulde trekke med sig for å
klare maten bare til dyrene. Ponniene frøs ihjel og slet
vondt. En hund kan ligge ute, den gjør ikke noe av å ligge
stille i 60 grader, og den kan gå i 40, men kommer en
over det blir det ille. På den første prøveturen vår døde
flere før vi fikk spent dem fra, så ille var kulden. På det
stedet vi kalte Slaktern kokte vi bikkjekjøtt — suppe og kjøtt.
Det var ikke så verst. Svelter du to døgn, tar du bikkje
kjøtt som den fineste biff. Vi halvkokte bare kjøttet, for vi
turde ikke bruke for meget sprit til apparatene. Vi hadde
nok proviant i haugevis, men det var hermetikk, og vi vilde
gjerne kjenne hvordan bikkjekjøtt smakte.
På hjemveien. gikk vi 8 timer, sov 8 timer og gikk 8 igjen,
det var lengten til å komme hjem som gjorde at vi la på
marsjene slik.
— Hvad gjorde dere med forfrysningene helst?
— Forfrøs vi ansiktet, tok vi av vattene en ørliten stund
og la hånden på, men en måtte være svint som katten. Det
er ikke heldig å bruke sne i slik kulde — det hadde Amundsen
lært av eskimoene. Det hendte vi måtte ta av vattene for
å klare stjertene til sledene — da måtte en være glygg —
en-to-tre! ellers forfrøs en hendene. Det var en saknad for oss
at «Fram» ikke lå i Hvalbukten da vi vendte tilbake, ho hadde
gått ut for en storm i bukta. Da vi kom inn i Framheim hele
kula var vi sikkert et syn. Den som kunde tegnet det billedet,
en kunde ikkje tru sjave seg. Da vi speilte oss så vi ut som
negrer — vi hadde ikke vasket oss på 99 dager. Det tok litt
tid å bli noenlunde rene igjen. Det blev herlige tider i dagene
fremover — vi hadde vunnet Polen. —


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:47:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aofram/0223.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free