Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
275
hus i nærheten av «Fram» -tomten, skrev om den «digre betong
låven med kobbertaket». «Bygningen vil virke som en fjell
rabbe, et naturfenomen, som det vil stå en kold gufs av og
som vil skygge for villaene.» Det blev også snakket vidt og
bredt om den «enorme skade «Fram»-huset vilde medføre
for naboeiendommene». Syv år før «Fram» lå trygt på land
for evige tider, sang Herberth i en revyvise: Der er plass
til gamle skuter på Bygdønes — lite ante han og vi andre
den gangen noe om at skuta virkelig skulde havne der til
slutt. Med årene er kritikken over «betonglåven med kob
bertaket» forstummet, alle har flokkes om skuta og huset
som går inn i havnebilledet som et naturlig og vakkert ledd.
Tusener på tusener har toget inn gjennem «Fram»
husets solide porter siden hin maidag i 1936 da huset for
alvor slo portene op. Ute på Bygdøy finner vi som kjent
ikke så lite av utviklingen i norsk skibsbygningskunst :
vikingskibene med sine slanke linjer, Sjøfartsmuseet med
sine utallige modeller som forteller sin egen historie om
menneskelig snille, og ytterst på pynten «Fram» — Norges
største opfinnelse, som industrimannen, direktør Alfred J. Bryn,
kalte skuta engang. Polarskibet over alle, alle andre, mønst
ret på et riktig konstruert polarfartøi, høidepunktet i norsk
skibsbygningskunst. Og ute på havnen tankbåten — skibet
av idag — det lange, smekre skroget med den verdifulle
oljelasten. Denne linjen i skibenes utvikling er både mor
som og tankevekkende.
Men det var «Fram». Hvor mange drømmer er ikke drømt
innenfor disse skibsplankene av de solideste dimensjoner?
Hvilke kamper er ikke ført mot de nesten uovervinnelige
naturkreftene — både i folkenes indre og i stormgang på
dekk eller oppe på merseråa? Mannskapene på de tre store
ferdene har også hatt sine indre kamper å føre — hatt sine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
