- Project Runeberg -  Aasmund Vinje /
23

(1920) [MARC] Author: Vetle Vislie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

23
let. Ikkje likar han dei gamle geitevegane, vm dei
laa^ aldri so romantisk, men priste t. d. jarnvegen
og «finn det som eit dikt aa fara 30 fort og sjaa
tre og steinar og tuvor syna seg fram i ein augne
blink, og 80 høyra eimvogni frøsa som ein annan
hest 03 faa mat og drykk av kol og vatn.» —
«Jarnvegen eir rik paa tanke og framhug fraa kva
side han vert sedd. Han er iUdkje lyft upp tråa
jordi, men gjeng som all sann diktning gjenom det
levande I»iv og Bti-aar blomar rundt ikring seg.»
Heller ikkje trudde han paa nokon gullalder i
fyndeheimen, som romantikken hadde drøymt um.
Dei gamle store tidene var for honom villmanns
tider, og han set ikkje høgt dei store kongane og
hovdingane som romantikken hadde lovsunge. Han
vilde aldri hava bitete av Napoleon paa veggen
sin, «likso lite som han vilde hava bilete av Atilla
og Tamerlan.» «Det maatte vera ei fæl tid daa
slike dyr levde.»
Han trur paa evig framsteg, evig vokster. Al
dri hev manne-ætti stade høgare enn no, meiner
han, og grunnen til at me hev vakse 30 jamt upp
yver og framyver, er kunnskap, upplyswing. Me
maa ut or alt slag ovtru, hildring, draum, ut i
dagsljoset. Han tenkjer soleis som mennene av
det 18de hundradaar; fær me burt faakunna som
raar i landet, vil livet verta I^’oBare 03 rikare.
Han vil daa i denne tidi at den mannen som
hev mest kunnskap, den som tenkjer friast 03 ser
vidast, skal kava mest aa 363^’a i kokr>iket 03 riks
livet, ikkje berre i vitskapen. Difor tyktest det ho
nom meiningslaust at dei sette slike faakunnige
menn som Bjørnson i høgsætet. Det vart eit
rangvendt folkestyre (karikatur), naar vanlege
bønder fekk makti i rikslivet, berre for di dei var
bønder. Dei mest kunnige skulde styra, anten dei

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:49:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aovinje/0023.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free