Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Tidligste erindringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vidunderet. Jeg behøver vel ikke å si, at jeg var fors
tvilet og genert over denne almindelige beskuelse, så
jeg ønsket mig langt ned i jorden.
Men denne episode hadde sin nyttige side for mig.
I sin begeistring over min legemlige kondisjon glemte
den gamle læge å undersøke mine øine. Følgelig slapp
jeg gjennem undersøkelsen så lettvint som jeg kunde
ønske det, og fikk gjøre min militærtjeneste.
Da jo denne tjeneste ikke optar én mere enn nogen
få uker ad gangen, fikk jeg anledning til fortsatt å
drive min spesielle trening. En hendelse i denne tid
holdt nesten på å sette punktum for mitt liv. Den
var fylt av like så hårde påkjenninger og store farer
som nogen av dem det senere har vært min lodd å
møte i polaregnene.
Denne tildragelse fant sted i mitt to og tyvende år.
Det var et forsøk på å gjennemføre noget som skulde
ligne en tur oppe i polaregnene. Jeg valgte mig en
ledsager, og foreslog ham en skitur midtvinters over
Hardangervidda, fra den lille fjellgård Mogen på øst*
siden til gården Garen på vestsiden. Han vilde gjerne
være med og vi forlot Oslo i juleferien. Det tok oss
ikke lang tid å rekke frem til Mogen på ski. Her
hvilte vi ut, da dette var den siste gård vi ventet å
se på hele turen over. Det var et lite hus, som bare
bestod av to rum. Her bodde en eldre mann og hans
kone og deres to gifte sønner — seks stykker ialt.
Deroppe fantes der ikke turister i de dager, hverken
sommer eller vinter, så vår ankomst vilde vært en
overraskelse for dem likegyldig når vi var kommet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
