Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Tidligste erindringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kvindene på å spinne, mens mennene holdt på med
treskjærerarbeider. De så vennlig op, men hilste oss
bare med et kort: «Goddag,» på en helt upersonlig,
men samtidig spørrende måte. Det var klart at de
ikke kjente oss igjen. Noget rart var det ikke, som
jeg også senere blev opmerksom på, for med skjegg«
stubber over hele ansiktet, innsunkne kinner og med
øinene langt inne i sine hulninger, så vi naturligvis
fryktelige ut. Til å begynne med vilde de ikke tro
oss, da vi forklarte at vi var de to unge menn, som
hadde forlatt dem for åtte dager siden. Der var intet
som minnet om deres tidligere gjester i de to ut«
tærte spøkelser som stod foran dem. Til slutt fikk
vi allikevel overbevist dem, og de viste oss da den
allerstørste vennlighet. Efter å ha vært et par dager
hos dem og ha gjenvunnet våre krefter, forlot vi dem
under de største takksigelser og kom i sikkerhet til«
bake til Oslo.
Fortsettelsen på historien fikk jeg først et par år
senere, da det blev kjent at bonden som eide Garen
på viddens vestside, nettop dit vi hadde tenkt oss,
en morgen var kommet ut og hadde funnet skispor
som kom østenfra, ikke mere enn nogen få meter fra
sin husdør. Han kunde ikke tro sine egne øine, fordi
han visste at det aldri hendte at nogen kom den vei
om vinteren, og heller ikke trodde han det lot sig
gjøre. De sporene kunde ikke være andre enn våre,
for datoen passet også.
Tenk på det! Vi hadde uten å vite det vært nogen
få meter fra vårt bestemmelsessted og var snudd for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
