Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Mot Sydhavets is
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1897 nådde vi Maggelamstredet, her var det — efter
breddegraden — sommer. Vi fortsatte sydover til
Tierra del Fuego. I de dager kjente man lite til
disse egne, så vår leder blev så betatt av de mulig*
heter for nye opdagelser som bød sig frem, at vi blev
liggende der i flere uker og samlet prøver og kartla,
mens vi samtidig tok meteorologiske observasjoner.
Med denne forsinkelse fulgte der, som det snart vil
vise sig, alvorlige farer.
På vår vei videre mot syd passerte vi Syd Shet*
landsøene og fikk det antarktiske fastland, som her
kalles Grahams land, i sikte. Heller ikke dette var
tidligere helt kartlagt, så vi tilbragte nogen tid langs
kysten og kom til slutt gjennem en kanal ut i ishavet.
Vinteren nærmet sig og vi hadde langt å gå, før vi
kunde rekke frem til vårt bestemmelsessted syd for
Australien. Vi holdt derfor vestover, og hadde umid*
delbart efter en oplevelse, som holdt på å gjøre ende
på oss alle. Da jeg en dag kom på dekk for å løse
av skipperen på eftermiddagsvakten, var vi midt oppe
i en fryktelig storm med slut og snefokk. Isfjell var
der overalt. Skipperen pekte på et, ikke altfor langt
undav i nord, og forklarte mig at han gjennem hele
vakten hadde manøvrert for å holde skibet i le av
fjellet. Han hadde derved skaffet oss ly for de verste
vindkuler og hadde også forebygget at vi drev av fra
vår kurs. Hans ordre var at jeg skulde fortsette å
manøvrere på denne måte, til jeg blev avløst på
førstevakten, og så overlevere den samme ordre til
neste mann. Dette gjorde jeg og gav ordren til den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
