Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Nordvestpassagens erobring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gjennem Beringsstredet og langs Alaskas nordkyst,
og hvor dens runde skrog kunde flyte, der kunde også
vi flyte, så all tvil om hvorvidt vi skulde klare Nord»
vestpassasjen eller ikke nu var slutt. Seiren var vår!
Min overspente sinnstilstand, som nu hadde vart
i tre uker, var over med det samme, og da den for«
svant, kom appetitten tilbake. Jeg blev nesten vill.
I riggen hadde vi hengende flere renskrotter, d’sse
gikk jeg nu løs på med kniven i hånden. Rasende
skar jeg stykke for stykke av det rå kjøtt og slukte
det i skiver og klumper, helt til jeg lik et utsultet dyr
ikke orket mere. Sulten krevet dette barbariske fråt*
seri, men maven nektet det. Jeg måtte «ofre». Men
sulten vilde ikke gi sig, og påny spiste jeg mig mett
på rått halvfrosset kjøtt. Denne gang gikk det bedre,
snart var jeg restituert og følte et rolig velbefindende,
slik som jeg ikke hadde følt på de nettop overståtte
tre forferdelige uker. Disse hadde satt sitt stempel
på mig slik at min alder blev anslått til mellem 59
og 75 år, til tross for at jeg bare var 33.
Hvalfangeren var «Charles Hansson» av San Frans
cisco, og dagen vi fikk henne i sikte, var 26de august
1905.
Efter å ha avlagt et besøk hos skipperen, stod vi
videre vestover for å fullføre turen. Lite tenkte vi
da, at det skulde komme til å ta oss ennu et år å
gjøre denne enkle slutt på den. Isen satte mere og
mere sammen, slik at før uken var omme stoppet vi
helt op tvers av King Point på Kanadas nordkyst.
Det blev snart innlysende, at vi måtte overvintre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
