Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Nordvestpassagens erobring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
her. Polarnatten var begynt, og isen gjorde det umu<
lig å trenge videre frem. Vi valgte oss derfor det
gunstigst mulige sted vi kunde rekke, og efter å ha
fortøiet skibet bak et strandet isflak, begynte vi på
forberedelsene til ennu en vinter heroppe. Kort tid
efter hadde vi alt i orden. Vår fremgang da hadde
vært så liten, at vi bare lå nogen få mil fra hvalfan*
gerne, som naturligvis også lå innefrosset for vinteren
ved Herschebøen. Vi skulde ikke komme til å mangle
seiskap. Det kom oss snart for øre, at vi ikke bare
var velkomne som naboer. En av hvalskipperne
hadde til og med klaget over at vi bare betydde «syv
munner mere å mette». Før vinteren var til ende,
fikk både han og de øvrige øinene op for at vi var
langt bedre utstyrt med proviant enn de. Vi bad dem
aldri om noget, tvertimot sendte vi dem i løpet av
vinteren to tonn hvetemel, som de ikke hadde mere
igjen av.
På King Point lå hvalfangeren «Bonanza» strandet,
hun var blitt skjøvet i land av isen i løpet av som*
meren. Sammen med hennes skipper hadde jeg en
oplevelse jeg i det efterfølgende skal fortelle om. Han
var særdeles ivrig efter å komme tilbake over land
til San Francisco for å få utrustet et nytt fartøi og
komme op nordpå den følgende vår — ellers vilde
han gå glipp av en fangstsesong.
Jeg for min del brente efter å komme i forbindelse
med en telegrafstasjon, så jeg kunde få meddelt ver*
den at vi var kommet heldig igjennem Nordvestpas*
sasjen. Den nærmeste telegrafstasjon var ca. 700
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
