- Project Runeberg -  Mitt liv som polarforsker /
56

(1927) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Nordvestpassagens erobring

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

han satt fremdeles på og jeg løp fremdeles i spissen.
Herfra var ikke vår reise noget farlig, da de såkalte
«Road Houses», som er små tømmerhytter hvor man
får «kost og losji for reisende», her er bygd med et
mellemrum som svarer til en halv dagsreise, og den
frosne elv viste oss veien. Men kaptein Mogg var
så ivrig efter å komme frem så fort som mulig, at han
insisterte på, at vi ikke skulde ha nogen formiddags»
rast, men holde det gående i et kjør fra frokost til
middag. Jeg protesterte så kraftig jeg kunde, og
minnet ham om forskjellen mellem de anstrengelser
han og jeg hadde, samt om mi tt større behov for
næring. Kapteinen nektet rasende å ta hensyn til
mine protester og pekte på, at da han var ekspedisjo»
nens leder, og hvad der var ennu viktigere, hadde
pengene, så skulde hans ordre efterkommes. Jeg sa
ikke noget til det, men begynte å lure på hvorledes
jeg skulde få gjort mig gjeldende. Neste morgen
drog vi avgårde i tindrende solskinn gjennem dyp
sne. Jeg ledet, inntil vi var nøiaktig midt mellem den
tømmerhytte vi hadde forlatt og den vi skulde komme
til ved middagstid. Der stoppet jeg hundene og med»
delte kaptein Mogg, at han kunde fortsette alene her»
fra — jeg vilde gå tilbake til hytten vi kom fra. Hunde»
spannet, sleden og alt utstyret forøvrig var hans, og
selvfølgelig vilde jeg la ham beholde det. Der var
ingen grunn til at han ikke skulde kunde fortsette
alene.

Kapteinen blev målløs og dødsens redd. Han frem»
holdt meget ynkelig, at han vilde dø i ødemarken,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:58:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/armittliv/0062.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free