Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Nordvestpassagens erobring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Boothia Felix, hvor kartet viser åpent vann nesten
helt frem. Dette var også den vei de fleste av de fore«
gående forskere hadde forsøkt å gå, men bestandig
med det samme uheldige resultat. Det som bidrog
mest til at mitt foretagende fikk en heldig utgang, var
at jeg gikk sydover langs vestkysten av Boothia Felix
til det sydligste punkt på Kong Williams Land og der«
fra fortsatte vestover kloss langs kysten.
Jeg skylder den gamle herre i Grimsby stor takk, for
det var i en av de høkerne, nemlig admiral Sir Leopold
Mc.Clintocks beretning om hjelpeekspedisjonen efter
Sir John Franklin, at jeg leste profetien om at den
virkelige passasje vilde kunde finnes, hvis man fulgte
en noget sydligere rute enn de foregående opdageres.
Dette var for største delen grunnen til at jeg valgte
den vei.
Mange av de tidligere forsøk på å beseire Nordvest«
passasjen blev gjort av ekspedisjoner utsendt av den
britiske regjering for å lete efter Sir John Franklin,
som blev borte på sin siste ferd. Han og hans menn
omkom av sult — merkelig nok på et sted, hvor det
viste sig å være overflod av vilt og fisk, da vi kom dit.
Nogen år i forveien hadde den britiske regjering
satt op en premie på 350 000 kr. for den som først
kunde opdage veien. Denne premie blev delt mel«
lem dr. John Rae, ansatt i Hudson Bay Company, og
admiral Sir Robert Le Messurier Mc. Clure. Min
heldige ferd med «Gjøa» var den første navigering
gjennem Nordvestpassasjen, og er også den eneste
til idag. Det er også høist usannsynlig at nogen i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
