Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Sydpolen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ter, mens deres landsmenn som sitter hjemme synes
å føle sig forpliktet til å redusere en forskers hell,
bare fordi han ikke er deres landsmann. Da jeg
mener at det følgende skal leses i lys av det fore*
gående, føler jeg mig berettiget til å si, at i det store
og hele tåler ikke britterne å tape. Jeg har følt virk*
ningen av dette på mange måter i forbindelse med
vår erobring av både Nordvestpassasjen og Sydpo*
len. Et par eksempler vil være tilstrekkelig til å be*
lyse hvad jeg mener.
Året efter turen til polen, kom sønn av en frem*
stående nordmann i London hjem til sin far og pro*
testerte mot at han lærte på skolen at Scott var Syd*
polens opdager. Ved undersøkelse viste det sig
at gutten hadde rett, samt at det også var almin*
delig på andre skoler å overse den norske ekspedi*
sjon.
Men et eksempel, som er ennu mere skrikende og
fornærmende, fordi det kom fra et bedre underrettet
hold, — noget som ennu mindre rettferdiggjør dets
tvetydighet — skriver sig fra en middag som blev
gitt for mig av Royal Geographical Society i London,
under forsæte av selskapets president, Lord Curzon
av Kedleston. Under denne middag holdt Lord Cur*
zon en tale. Efter i velvalgte ord å ha gitt grunnen
til at jeg skulde holde foredrag, idet han la endel
vekt på den pris jeg hadde satt på hundene, som
hadde bidradd så meget til vårt hell, sluttet Lord
Curzon sin tale med følgende ord: «Jeg tillater mig
derfor å foreslå et tre ganger hurra for hundene,»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
