Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. I drivisens favn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den 13de september var det ikke lenger mulig å
avansere gjennem isen, så vi begynte derfor å se oss
om efter et sted hvor vi kunde ligge vinteren over.
Stedet her var meget lite gunstig til vårt bruk. Der
var ingen landbeskyttet havn som den vi kunde giede
oss over i Nordvestpassasjen, i virkeligheten var der
i det hele tatt absolutt ikke nogen havn som vi kunde
bruke. Det eneste håp vi hadde om å finne ly, var å
komme inn bak to små holmer, som såvidt kunde lette
isens trykk nordenfra og ned mot landet. Det var
lettvint å komme inn til land her, da en åpen råk ledet
like inn bak holmene og til stranden, men så inm
bydende den enn så ut, var jeg engstelig for at den
vilde kunne komme til å virke som en rottefelle.
Vi la oss i le av holmene og fortøiet til land ca. 150
meter fra stranden. Vi kalte denne noget usikre havn
for Maudhavn, og til tross for dens oprinnelig ugjest*
milde utseende, ydet den oss sikkert ly i ett år.
Så snart vi var fortøiet, gikk vi iland for å se om vi
kunde sette op våre observatorier, hundehus m. v. på
stranden. Vi fant ut at det lot sig gjøre og bygget
observatorier og hus for tyve hunder. Vi drev på så
godt vi kunde, så i løpet av 14 dager eller den 30te
september, var alting ferdig, og vi var vel forberedt
på å møte vinteren.
De bitende arktiske vinder er den største hindring
for at man kan ha det bra i vinterleir, så det neste vi
gjorde var å skuffe sne op mot sidene av «Maud», så
vi til slutt hadde laget en snemur omkring henne
i høide med dekket. Muren skrånet bratt ned
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
